På svømmetur i litteraturen

Det er mulig at både Kjartan Fløgstad og jeg betrakter oss selv som mennesker med humoristisk sans og ikke som vitsefortellere, jfr. innlegget nedenfor. Men bruker vitser gjør vi, hver på vår måte.
Her er den samme vitsen i min versjon (Svensken, dansken og nordmannen, Gyldendal 2008) og i Fløgstads versjon (Kniven på strupen, Gyldendal 1991.
Legg for øvrig merke til formuleringen «ein kar dei hadde høyrt om» i Fløgstads tekst. Det er typisk når folk forteller såkalte gode historier. De har aldri opplevd det selv, men hørt om noen som har det, for eksempel noen i familien eller noen som kjenner noen. Gjerne navngitte personer. Det finnes også mennesker som i fullt alvor tror at det finnes humor som er særegen for steder eller folkegrupper, at det for eksempel finnes en særlig nordnorsk humor, en særlig trøndersk humor etc. Men dessverre - det vi kan kalle vanlige vitser/gode historier er eldgamle og har eksistert overalt til alle tider.









Min versjon (bildet blir større ved å klikke på det).









Kjartan Fløgstads versjon.