Rapport fra en forkjølet oversetter og anarkistisk hageeier

I denne dammen foregår det nå et eksperiment. Kommer de tre gullfiskene til å overleve vinteren, eller gjør de ikke?




I går skulle jeg ha feiret Norsk Oversetterforenings sekstiårsjubileum med seminar på Litteraturhuset og etterfølgende jubileumsmiddag på Shippingklubben. I stedet går jeg her hjemme og pleier en virusinfeksjon med tilhørende hostekuler og andre symptomer som gjør det uaktuelt å delta i det offentlige liv. Siden jeg ikke har feber, dristet jeg meg riktig nok i høymessen i dag som vanlig, og slapp unna med bare et mindre hosteanfall som ikke sjenerte andre enn meg selv.

Nå vel. La oss gå over til noe helt annet, nemlig hagen. Og la meg i den forbindelse si at jeg hater, virkelig hater, at vinteren kommer i oktober. Min idealvinter er såkalt dansk eller grønn vinter, altså en vinter uten snø, og hvor gradestokken bare unntaksvis beveger seg under null. Sånn gikk det ikke år. Takket være en artikkel i Aftenposten forrige helg, som kunngjorde at nå var det på tide å gjøre hagen i stand for vinteren, så fikk jeg gjort nettopp det. Tømt krukker og urner og tatt inn hagemøbler. Snakk om god timing.

Blant mine mange påtenkte bokprosjekter er det også en hagebok. Arbeidstittelen er Den anarkistiske hageeier. Mange hageeiere stresser nemlig altfor mye etter min mening. Det er så mange påbud og formaninger når det gjelder hage - sånn og sånn må man gjøre. Så fin plen du har, hører jeg rett som det er når jeg har gjester i hagen. Hva gjør du med den? Ingenting, svarer jeg, som sant er. Bortsett fra å klippe den, noe jeg til gjengjeld er veldig nøye med fordi jeg liker å klippe plener. Leser man bøker og artikler om hager, er det ikke måte på hva man skal gjøre med plenen. Rake og lufte og gjødsle og kalke og jeg vet ikke hva. Jeg gjør ingenting, og plenen er finfin. Sånn er det egentlig med ganske mye. I artikkelen i Aftenposten som jeg refererte til over, sto det blant annet hva man skulle gjøre med bambusplanter om høsten. De skulle støttes opp og pakkes inn og alt mulig. Jeg har en stor flott bambus i den japanske hagen min, og hver vinter blir den flatklemt under snøen. Men guess what - når snøen går om våren, så spretter den opp igjen og er like fin! Det er i det hele tatt utrolig hva man ikke trenger å gjøre i hagen, og det er litt deilig for hageeiere som meg.
For noen år siden lagde jeg en dam i den japanske hagen. Å lage dam er tilsynelatende noe av det mest kompliserte man kan gi seg i kast med - for eksempel skal den ha pumper og filtre og rensesystemer og alt mulig. Det er i det hele tatt veldig mye teknisk med dammer. Og så skal de ikke ligge under løvfellende trær, men likevel ikke midt i sola, eller hvordan det nå er. Jeg ble så lei av å lese om alt man skulle og ikke skulle når man skulle lage dam, at jeg bare lagde en. Dammer i naturen har ikke renseanlegg, tenkte jeg. Det eneste jeg sørget for, var at underlaget var i orden (myk sand) og at damfolien var av god kvalitet. Nå er vel dammen tre år gammel, og den har det aldeles utmerket. Den ligger under løvfellende trær, men løvet fjernes lett med en rive. Rensing og lufting ordner den selv. Algevekst gir jo bare en nydelig grønnfarge, og før eller siden kommer det regn som skyller bort algene. I vår satte jeg ut fisker - de har vokst seg store og fine i løpet av sesongen. Ifølge ekspertisen er dammen ikke dyp nok til at fiskene skal klare seg der over vinteren, men når det er så mye annet som ekspertisen tar feil i, så tar de sikkert feil i det også. Senest i går svømte fiskene fornøyd rundt under isen, så nå blir det spennende å se om de overlever. Mitt stalltips er at det gjør de. Siden jeg ikke har vært flink til å fjerne løv fra dammen i høst, har de riktig mye deilig løv å delikatere seg med eller gjemme seg bort i hvis de vil gå i dvale.