Som billedkunstner er jeg med i en kunstnergruppe som skal ha utstilling i et stort galleri sentralt i Berlin i mai. Som de fleste vil vite, er Berlin en kunstmetropol i Europa, så det er selvsagt stort å få stille ut her. Forberedelsene pågår - finansiering via sponsorer, arbeid med katalog, etc. En nær venn av meg, som er doktor i kunsthistorie, skal skrive forord til katalogen, og utstillingen skal sannsynligvis åpnes av den norske ambassadøren.
Som vanlig synes jeg at mine bilder ikke holder mål. Og hva skal jeg vise? Jeg har bestemt meg for å gå for svart-hvitt. Og hva kan vel da passe bedre enn dette bildet, som jeg tok i Berlin i september, og som kanskje kan være en kommentar til verdenssituasjonen akkurat nå. Eller til min egen, indre stemning. Jeg vet ikke. Noen som kan se hvor bildet er fra, forresten? Det er tatt på et meget kjent sted i Berlin, og jeg følte meg lettere kafkask da jeg tok det.
Men jeg ser frem til utstillingen, tross alt. Jeg skal bo i samme leilighet som sist da jeg var i Berlin, og i forbindelse med utstillingen skal jeg også lage en personlig katalog, som jeg så smått har begynt å arbeide med.
7 kommentarer:
Aner ikke hvor bildet er fra, men jeg liker det godt. Som jeg liker Berlin godt. Kan det være tatt i forbindelse med et politisk ladd sted?
Så hyggelig at du likte bildet! Jeg venter litt med å si hvor det er fra.
Jeg var i Berlin for en tid siden, men jeg vet ikke hvor bildet er fra.
Det høres fint ut å stille ut i denne byen!
Johan Borgen sa en gang at "Skomaker, bli ved din lest!", var det gjerrigste uttrykket han visste om.
Jeg er hjertens enig, og syns det det er flott at du bruker din allsidighet, TM!
Dipso: Takk for hyggelig kommentar. Enig med Johan Borgen. Jeg fikk høre nettopp dette den gangen jeg gikk fra å være drosjeeier til å bli litteraturarbeider, men jeg har aldri angret på at jeg våget spranget i stedet for å bli ved min lest.
Men - som quiz var dette kanskje ikke helt vellykket, så la meg røpe hvor bildet er fra. Når jeg sier at det er fra et meget kjent sted, har jeg mine ord i behold, det er nemlig tatt i Berlins mest besøkte severdighet, kuppelen i Riksdagsbygningen. Og det er et motiv de fleste bokstavelig talt tråkker på, antagelig uten å legge merke til det. Langs glassveggene i kuppelen er det to "gangveier", en til å gå opp på, og en til å gå ned på. Bildet er tatt på toppen av gangveien som fører ned, og bokstavene er preget inn i, ellet trykket på, gulvteppet. Budskapet formidler altså en rent praktisk opplysning om at det er her man skal gå ned, men i min fantasi ble helt Kafka. Og når jeg i tillegg så hvor godt sjatteringene i det gråmelerte gulvbelegget ville gjøre seg på et bilde, var det bare å finne frem kameraet.
Godt jeg ikke deltok i konkurransen, for jeg trodde det hadde noe med die Mauer å gjøre - men så har jeg da heller aldri vært i Berlin.
så heldig du er som har en slik tilknytning til berlin! jeg har bodd der selv, og blir liksom ikke ferdig med byen. den smyger seg inn i hjertet ditt. en ting jeg liker veldig godt der, er nettopp alle tekstbitene som dukker opp på de merkeligste steder: tak, vegger, gulv, søppelkasser, ...
Legg inn en kommentar