Haugdronninga

På kveldsturen i går kom jeg forbi noen småjenter som lekte i en snøhaug. En av dem kravlet seg til topps og forkynte: «Nå er jeg kongen på snøhaugen!»
Pussig, tenkte jeg, er ikke småjenter mer bevisste i våre dager? Ikke før hadde jeg tenkt tanken, så kom det selvkorrigerende fra toppen av haugen: «Eller dronning, kanskje.»
Ja visst, konstaterte jeg fornøyd idet jeg hastet forbi. Sånn skal det låte. Litt sent riktig nok, og litt nølende, men likevel.
Kanskje et eksempel på tankeoverføring? Eller et bevis på at verden tross alt går fremover (ifølge Fredrik Stabel har den ikke noe annet sted å gå).

(Tilfeldig illustrasjon fra nettet, utfra søkekriteriet "playing in snow". Ikke fordi jeg ikke er lei av vinteren, men det var moro å leke i snøen da man var liten ... Ake, lage snømann, snøhytte med fresende stearinlys om kvelden ... jo visst var det moro.)