16. februar 2009

Snø









Parti fra gaten jeg bor i (mitt hus er ikke på bildet).


Det snør og det snør. Jeg begynner å bli seriøst lei av å bakse rundt med snøfreseren. Det virker som om vi har valget mellom pest eller kolera denne vinteren - snø eller kulde. Det vil si, noe valg har vi jo ikke, det er bare å ta det som kommer. Nå har jeg riktig nok, i motsetning til for eksempel Nils Kjær, en viss sans for de visuelle nytelsene både kulde og snø kan by på, men da jeg kom inn etter en liten morgenøkt med snøfreseren i dag, begynte jeg å fundere over hvilken litterær skildring av snø og vinter som har gjort størst inntrykk på meg. Svaret kom ganske raskt: Snø av Orhan Pamuk. Se bare her:

«I motsetning til gatene i en fraflyttet by, virket imidlertid ikke disse tomme gatene skremmende. I det oransje, blasse lyset fra gatelyktene og de gjenfrosne utstillingsvinduene stirret Ka fortryllet på de snødekte grenene til oleaster- og platantrærne, og det vakre gjenskinnet i isen som hang ned langs siden av lyktestolpene. Snøen dalte ned i en forheksende, nærmest høytidelig stillhet, og bortsett fra sine egne, nesten lydløse skritt og raske åndedrag, kunne han ikke høre noen ting. Ikke en eneste hund bjeffet. Det var som å ha nådd verdens ende, som om alt han kunne se, ja, hele skaperverket, lå der trollbundet av snøen som dalte ned.»

For å se hva jeg har skrevet om denne boken tidligere, trykk på temaet «Pamuk» under.

Hva er din yndlingsbok når det gjelder snø og vinter?

11 kommentarer:

Unknown sa...

Jeg har ingen favoritt som skildrer vinteren. Liker hverken kulde, snø eller det norske vinterhalvåret. Jeg forsøker, etter beste evne, å fortrenge at noe slikt finnes!

Men når det står at Ka stirret "fortrykket" på de snødekte grenene... hva betyr det?

Jørn Roeim sa...

Kanskje han ble nedtrykket av all snøen? Nei, det var feilskriving for "fortryllet". Takk skal du ha.

Sesselja sa...

"Snø" kom fort i tankene mine også. Mange flotte og gjenkjennende snøbeskrivelser der. Og for ikke å glemme "Frøken Smilla..." heller, selv om det for meg er isen som har gjort mer inntrykk snøen der.

Og så var det en vakker barnebok som jeg hverken husker navn eller forfatter på, hvor en liten gutt gikk på ski i skogen og møtte Kong vinter eller en lignende skikkelse.

Anonym sa...

Det er ingen tvil: Mattis Øybø, Alle Ting Skinner fra 2003. Fantastisk drivende bok, fantastiske beskrivelser av snø. Vakker og skummel på samme tid (snøen og boka:)

Sjeldnere enn sorte svaner sa...

Bok: The Snowman - Raymond Briggs.

Digresjon: Var André Bjerke frimurer?

Hilsen: Sort svane.

Lille søster sa...

Is-slottet av Tarjei Vesaas.

Anonym sa...

For en med keltiske tilbøyeligheter er det avslutningen på en lang novelle: The Dead av Joyce. Verdenslitteraturens vakreste og mest melankolske skildring av snøfall. Drøy påstand, ja, men likevel ...
Og er ikke åpningen av Lillelord-trilogien flott, selv om den ikke handler direkte om snø?

Cyno Grassator sa...

Mitt hjerte vakler mellom Ole Brumm (Det snør, det snør, det det, det gjør...) og Trollvinter.

IHa sa...

Trollvinter,apsolutt.Føler meg hjemme i Mumidalen. Ellers tror jeg det er Elsa Bescow (Staves det sånn?)
som har skrevet om den lille gutten.

Anonym sa...

"Snø vil falle over snø som har falt" av Levi Henriksen tror jeg er min snøfavorittbok. To ganger snø i tittelen er selvsagt litt mye av det gode - men det er jo gjerne snøvær også. I alle fall synes jeg det. (Gi meg sol, sjø og sommer!) Nydelig, idyllisk "skomakergate" du bor i, btw!

Cyno Grassator sa...

Esprit d'éscalier heter det, når du kommer på poenget mens du er på vei ut fra selskapet, på vei ned trappen. Men André Gide, selvfølgelig. Pastoralesymfonien. Fins den på norsk? Jeg leste den på engelsk. Det er en mannsalder siden, men det begynner med et daglangt snøvær, noe man skulle tro var en dødfødt begynnelse på en roman, men nei, det senker seg en stillhet før handlingen settes i gang.