En bekjent spurte i går om jeg hadde lest siste nummer av Vinduet, det vil si nr. 4/2008, som visstnok har mye stoff om oversettelse. Det har jeg ikke, men jeg merket meg det jo da det kom, og hadde tenkt å lese det, men så gikk det i glemmeboken. Nå må jeg se å få tak i det.
Ingvild Rishøis debut-novellesamling La stå som kom i 2007 hadde jeg også tenkt å se nærmere på, men også den har gått i glemmeboken. Den minnet til gjengjeld Aftenpostens kulturbilag meg på i dag - de har et stort oppslag om «Litteraturens stebarn», det vil si novellen. Novellesamlinger selger visst ikke lenger.
Overraskende nok selges det omtrent dobbelt så mange diktsamlinger som novellesamlinger i Norge. Hvem skulle trodd det? Romaner, romaner, romaner er det forlagene vil ha nå, ifølge forfatteren Vidar Kvalshaug. Fortsatt er det visst ikke uvanlig at man debuterer med noveller, for så å gå over til romaner (Ari Behn nevnes som et typisk eksempel). Men deretter regnes novellesamlinger som mer eller mindre uinteressante «mellombøker». Hvis man da ikke har gjort novellen til sitt spesialfelt, får vi tro, som Askildsen og Herbjørnsrud.
Det nevnes ikke i artikkelen, men min tanke er at novellen hadde da en mye høyere status før? Har det ikke skjedd en forandring her? Jeg tenker for eksempel på Gyldendals store, fine serie med noveller. En annen ting som artikkelen ikke nevner, men som jeg mener burde være interessant i denne forbindelse, er at det vel er mye mer sjangerblanding i dag enn det var før, sånn at det i noen tilfeller kan være vanskelig å trekke klare grenser mellom hva som er det ene og hva som er det andre. Horace Engdahl skal visstnok ha sagt noe i retning av at sjangerinndelingen er noe bibliotekarer har funnet på for å ha et system å plassere bøkene etter.
Selv leser jeg gjerne noveller, Grace Paley for eksempel, selv om leselistene mine så vidt jeg kan se ikke inneholder et eneste eksempel på denne sjangeren. Men det er fordi jeg sjelden leser en novellesamling fra perm til perm. I Naja Marie Aidts novellesamling Bavian, som hun fikk Nordisk Råds litteraturpris for i fjor, har jeg for eksempel bare lest én novelle hittil. Hun uttrykte for øvrig stor glede over å få prisen nettopp for en novellesamling, og håpet at det ville få flere til å lese noveller, som hun selv synes er et fantastisk format å lese bøker i.
Og ikke skjønner jeg hvorfor denne sjangeren skal være så ute akkurat nå.
6 kommentarer:
Det at Aftenposten har eit stort oppslag om det og at Litteratur på Mono her i hovudstaden i kveld handlar om nettopp noveller, kan kanskje tyde på at det er på veg å bli inn igjen?
Jeg tror du har rett i at novellen hadde høyere status før. Har i hvert fall en følelse av det.
Og ikke skjønner jeg hvorfor vi skulle lese færre noveller nå i vår tid. Mange har det travelt, mange leser litt om gangen. Novellen burde passe ypperlig egentlig.
Det slo meg mens eg leste bloggposten din at dette kanskje ikkje gjeld alle sjangrar og alle land. Personleg les eg mykje science fiction på engelsk, og der er novella høgst oppegåande og har høg status. Det som i det siste har blitt omsett til norsk har derimot ein tendens til å vere romaner.
Jeg liker ikke å lese noveller.
Det var selvsagt bombastisk sagt, jeg har absolutt lest noen som har gjort inntrykk, men som oftest blir jeg bare frustrert. Jeg tror det har noe med at jeg ikke forstår de. Jeg har nemlig litt tungt for det. Det er ikke kødd, men sant. Jeg må ofte ha ting inn med teskje, som det heter. Jeg jobber med saken. Øver meg. Leser akkurat nå Calvinos noveller - sliter. Sukk.
aina: Noveller er i hvert fall blitt et debattema, og det kan jo skyldes at den er på vei inn igjen, eller det kan medføre at den blir på vei inn igjen.
lille søster: jeg tror novellen hadde høyere status før, men det er det delte meninger om, ser jeg av debatten.
eva: Det stemmer nok at novellen er populær innen science fiction. Det hadde jeg ikke tenkt på, for jeg liker ikke denne sjangeren. Men det er nok riktig.
knirk: Svært så selvkritisk du er. Kanskje du skal prøve å bare oppleve novellene, ikke forstå dem? Har du lest Ari Behns debutbok, forresten, "Trist som faen"? Den er faktisk f...n så god.
Opplevelsen kommer først. Jeg er en opplevist når det gjelder litteratur, det er vi vel alle? Jeg trenger ikke mer enn en god opplevelse. Men det er så ofte med noveller at jeg ikke opplever noe, og da tenker jeg av og til at det kanskje er noe jeg bør forstå som jeg ikke forstår.
Jeg opplevde virkelig Per Pettersons Aske i munnen og sand i skoa. Det var en stor leseropplevelse. Jeg liker også novellene til Annie Proulx. Og Hemingway. Men jeg har forsøkt meg på mange, mange andre også.
Trist som faen ja, den leste jeg. Men det er så lenge siden. Husker ikke lenger om jeg likte den.
Legg inn en kommentar