Mer om noveller

Aftenpostens kulturbilag har en liten sak om novellen i dag også - novellen blir i det hele tatt debattert om dagen, selv da jeg slo på NRK P2 i bilen i dag, var det om novellen, men jeg fikk dessverre ikke hørt innslaget.

"Leserne har også skylden", er overskriften i Aftenposten i dag. "Det er ikke bare forlagene som har skylden for novellens svake posisjon. - Leserne har stivnet i sitt lesemønster, sier Marit Grøtta.

I gårsdagens Aftenposten gikk forfatter Vidar Kvalshaug ut og kritiserte forlagene for ikke å satse på noveller. Litteraturviter Marit Grøtta er enig i at forlagene har en del av skylden for novellens svake posisjon, men hun mener også leserne har ansvar for utviklingen.
- Jeg tror mange lesere har stivnet i sitt lesemønster. Romanen har lært oss en måte å lese på, men den fungerer ikke nødvendigvis for noveller, dikt og korttekster, sier postdoktoren, som har sitt virke ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.

Ifølge Grøtta representerer novellen og andre korte genrer en utfordring for leseren.
- De korte tekstene kan ha en fascinasjonskraft, de kan begeistre og få leseren til å tenke: "Hva skjedde her?" Men avbruddet som novellene fører med seg, gjør at man blir overlatt til seg selv. Leseren må fortsette bearbeidingen etter lesningen er slutt. Man får ikke den innlevelsen som med den lange teksten, sier postdoktoren, som i vår er bokaktuell med Litterære bagateller. En introduksjon til litteraturens korttekster.
- Hadde novellen en større posisjon før?
- Nei, det tror jeg ikke, det er heller romanen som er skrudd opp enn novellen som er skrudd ned, sier Grøtta.

Kollega og professor Hans H. Skei mener på sin side at novellens glansdager er forbi.
- Novellen har i dag dårligere vilkår enn før. Det må nesten være bok for at novellene skal komme ut. Forfattere har ikke mange andre muligheter til å få trykket novellene sine i dag, sier Skei."

Han svarer altså bekreftende på min antagelse i innlegget nedenfor, om at novellen hadde en sterkere posisjon før, og jeg tror han har rett når han antyder at det var flere muligheter for å få publisert enkeltstående noveller før, for eksempel i tidsskrifter som Magasinet for alle. Jeg tror i det hele tatt at novellen hadde sin glanstid på hele 1900-tallet, men at den har tapt for andre litterære uttrykksformer, særlig romanen, slik grafikken innen billedkunsten, som også sto sterkt i forrige århundre, har tapt for andre kunstneriske uttrykksformer, for eksempel fotobasert kunst, installasjoner, video etc.

Men selv om Grøtta etter min mening er litt historieløs på dette punktet, synes jeg hun har et morsomt poeng i dette med at novellen overlater leseren til seg selv, at man som leser av en novelle liksom blir sittende igjen litt tafatt fordi alt skjedde så fort og brått, i motsetning til når man leser en roman, hvor man så å si blir fulgt hele veien hjem.