Det er en myte at filmteksting er dårlig. Det er riktig nok mye dårlig filmteksting, men det er mye god filmteksting også. Nylig så jeg Woody Allens siste på DVD, Vicky Cristina Barcelona. En aldeles nydelig film, selvsagt, men nå er jo jeg ganske forutinntatt når det gjelder Woody Allen. Noe som slo meg ved denne filmen, var god oversettelse. Her er etter min mening noen bra eksempler på at oversetteren har frigjort seg fra originalspråket og funnet gode norske ekvivalenter, notert i all hast:
I can't control myself - jeg har ikke helt styr på meg selv
it's just a surprise - det bare kommer så brått på
it was a mistake - det var ikke med vilje
more puzzling than ever - forvirret henne mer enn noen gang
clear my head - en liten tenkepause
I'm too scared - jeg tør ikke
never found out the real story - fikk aldri vite sannheten
a match made in heaven - som skapt for hverandre
you are so disapproving about me - du kritiserer alt ved meg
Dette illustrerer oversetterkunstens hovedprinsipp: ikke ord for ord, men mening for mening. Når man oversetter, sier man paradoksalt altså ofte det samme ved å si noe som rent semantisk er helt annerledes, men som innholdsmessig og betydningsmessig uttrykker det samme. "Som skapt for hverandre" er jo helt andre ord enn "a match made in heaven", men hvis man oversatte direkte, ville det lyde utrolig klosset på norsk, ja nærmest være uforståelig.
Helt perfekt er oversettelsen av Vicky Cristina Barcelona ikke. I en scene hvor Cristina skal ligge med den mannlige hovedpersonen, blir hun syk og må spy. Neste gang går det bedre - "this time Cristina kept her food down" sier fortellerstemmen. "Denne gangen holdt Cristina maten nede" sier oversetteren. Men her har vi et idiomatisk uttrykk på norsk som burde vært benyttet: "denne gangen klarte hun å beholde maten."
En annen pussig feil er når fortellerstemmen sier "Cristina, Juan Antonio and Maria Elena went riding in the country" og oversetteren sier "Cristina, Juan Antonio og Maria Elena dro ut og red". "Ride" kan bety så mangt på engelsk, og her ser man jo at personene sykler og ikke rir!
Dessverre rakk jeg ikke å notere meg navnet på oversetteren, som bortsett fra enkelte tabber har gjort en utmerket jobb.
6 kommentarer:
En ting jeg har lurt på med oversettelser av filmer: Ser oversetterne filmene - eller får de den utenlandske teksten på papir og oversetter derfra? Sistnevnte ville i alle fall forklart en del underlige feil, som f.eks. ride/red/sykle-eksemplet.
Man vet ikke hva dårlig teksting er før man har sett den engelske tekstingen av en Bollywoodfilm. Man kan nesten ikke forstå handlingen fordi tekstingen er så dårlig. Jeg lurer på om det er datamaskiner som gjør jobben, det virker så instrumentalistisk hvis du forstår. Men det er jo litt underholdende også - og svært irriterende!
Morsomt og hyggelig med et innlegg der tekstere for en gangs skyld får ros! Jeg er fjernsynstekster i NRK og mest vant til det motsatte ...
Til Sesselja: Kinotekstere ser som regel filmen en gang, gjerne på en pressevisning, så får de manuset med seg hjem og jobber ut fra det. Dette fører ofte til feil av typen du nevner. I tillegg blir det ikke lest korrektur på kinoteksting.
Merkelig. Jeg trodde teksterne satt med filmen foran seg og spolte frem og tilbake. Det er jo visse ting som er umulig å oversette uten å se det i sammenheng med handlingen. Oversetterne kan jo ikke ventes å huske alle kontekster etter én gangs visning.
Ja, fjernsynstekstere jobber nettopp slik du beskriver. Jeg vet ikke helt hvorfor ikke kinoteksterne gjør det, men det har nok med penger å gjøre. Eller kanskje med at det rent tekniske rundt teksting er helt ulikt for kino og fjernsyn.
Legg inn en kommentar