Plan 9 From Outer Space er en kultfilm, også kjent som verdens dårligste film, av mannen som er blitt betegnet som verdens dårligste regissør; Edward D. Wood jr, som selv mente at han var et misforstått geni. Jeg har villet se denne filmen i mange år, og i kveld gir NRK2 anledning til det kl. 23.35. Mange vet sikkert mye mer om denne filmen enn jeg gjør, men for dem som ikke gjør det, handler den om flygende tallerkener og romvesener med verdensherredømme som mål. Denne planen har slått feil åtte ganger, og nå skal Plan 9 settes i verk. Den går ut på å vekke døde folk til live og gjøre dem til zombier og vampyrer for å hindre menneskeheten i å lage et sprengstoff som kan ødelegge hele universet. Jeg er ganske spent, må jeg si. Filmen er fra 1956.
12 kommentarer:
En grei film, som dessverre ble kåret til verdens dårligste film av idiotbrødrene Medved. Den har sine stunder (og interiøret i både cockpiten og om bord i den flygende tallerkenen er vel i overkant minimalistisk), men er når det kommer til stykket ganske kjedelig ...
Skal du se Ed Wood gå SKIKKELIG bananas i effekter, melodrama og (*host*) kreative replikker, bør du få med deg hans ode til transvetismen (og ikke minst angora), nemlig "Glen or Glenda?".
Husker også at jeg ved en anledning så hans "Night of the ghouls" (som visstnok ikke ble klippet ferdig før etter nesten 20, fordi Wood ikke hadde penger til å betale regningen på fremkalling av filmen) ... Der har man også et par uforglemmelige scener.
Denne kan forresten være grei å få med seg.
Jeg har ikke sett den, men min kjære har den i hylla, og han påstår at den skrekkelig dårlig på en sjarmerende måte.
Hm!
Ja, nå regner jeg med at du har sett den: Så hva syntes du om "verdens dårligste film" ?
HPL: Takk for opplysninger og tips. Jeg husker at jeg så filmen "Ed Wood" med Johnny Depp for en del år siden, men den har du antagelig også sett.
"Skrekkelig dårlig på en sjarmerende måte" er kanskje en god karakteristikk. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Problemet med denne filmen, er at man har hørt så mye om den at man nødvendigvis er forutinntatt. Man venter seg nærmest en ufrivillig komifilm. SÅ ille synes jeg ikke den var. Som HPL påpeker, har den sine stunder - jeg ble blant annet fascinert av politibilen som stadig kjørte på den samme strekningen i dagslys, mens det i virkeligheten var natt, i hvert fall når den kom frem til gravlunden, og det var vel ikke så lang vei dit? - men skuespillernes prestasjoner var neppe hverken bedre eller verre enn i mange andre amerikanske filmer på denne tiden, og filmen har faktisk også et budskap, en protest mot krig og atomvåpen, som jeg aldri har sett at noen har fremhevet. "Verdens dårligste film" er dette neppe. Om ikke annet er den verd å se på grunn av den statusen den har fått, så vet man hva man snakker om når den kommer på tale. Og kanskje blir man i tillegg en smule positivt overrasket, slik jeg ble.
Tehme: Helt enig med deg i det du skriver. Skuespillerne holder en god(?) melodramatisk standard.
Så 20 minutter av "The Outlaw" forleden (den som er mest kjent for Jane Russells brystparti), og det var som å se skuespillere fra Plan 9 fremføre sine replikker.
Det som karakteriserer en god (eller dårlig) Wood-film, er jo den åpenbare mangelen på kontinuitet. Dvs det er dag i en scene, natt i neste. Ingenting henger skikkelig sammen.
Dessuten var han jo glad i såkalt stock footage: Biler som kjører hit og dit på en motorvei, kanoner som blir avfyrt, bøffelflokker i vill galopp ... og ikke minst LYN. Det lyner og tordner mye i filmene hans.
Når du skriver "og filmen har faktisk også et budskap, en protest mot krig og atomvåpen, som jeg aldri har sett at noen har fremhevet", så kan jeg opplyse om at noen har det.
Danny Peary har i sin første "Cult Movies"-book et essay som peker på akkurat det.
Påstanden hans er at siden filmen er såpass inkompetent laget, så slipper Wood unna med et temmelig subversivt budskap.
HPL: Igjen takk for synspunkter og opplysninger. Jeg kommer helt sikkert til å se mer Wood.
Bare hyggelig. Synes det er mer interessant å skrive om (- og jeg tar vel litt av til tider) filmer som ikke er opplest og vedtatt som klassikere. De fleste av dem synmes jeg uansett er ganske kjedelige.
Men jeg anbefaler Danny Pearys "Cult Movies"-bøker (det er tre av dem). Mye interessant lesestoff.
Ja, denne står i min filmhylle - seksjon: Kult, kalkun, kitsch og camp.
Den er dårlig, ja bevares, men ikke på den gode måten. Jeg ble skuffet. Ed Wood er på en måte litt ... oppskrytt.
Prøv heller den japanske "The X from outer space" (kåret til verdens dårligste monsterfilm), The Angry Red Planet (den er dårlig, den!), "Robot Monster" eller "Santa Claus Conquers the Martians", navnet sier alt.
Boken "Sleaze Creatures - An Illustrated Guide To Obscure Hollywood Horror Movies" av D. Earl Worth, anbefales også på det varmeste til ditt fremtidige kultfilmstudium.
Eller du kan la være, og isteden gjøre noe fornuftig.
Sjeldnere enn sorte svaner, har du sett "The Creeping Terror"? Den er en opplevelse.
Selv har jeg planer om å jobbe meg gjennom boksen "Drive-in Cult Classics".
Har foreløpig bare sett "The Teacher" ("Her Best Lessons Were Taught After Class!"), og selv om den kanskje ikke ga så utrolig mersmak, så var den fascinerende på sitt vis.
Sjeldnere enn sorte svaner: Om det blir noe kultfilmstudium som sådan, er kanskje tvilsomt, men man skal ikke se bort fra at jeg kommer til å se noen av filmene som har vært nevnt i kommentarene her.
HPL: Drive-in Cult Classics! Det hørtes som noe for meg. Og Creeping Terror, - nei har (dessverre?) ikke sett den. Jeg søkte den opp, det er ikke bestandig titlene setter seg, men filmen virker ikke kjent. Jeg så mye rart i min barndom da VHS-filmene (og Betamax) kom for fullt: 50/60-talls sci-fi, de berømte "video nasties" osv. - det meste selvfølgelig nokså tamme greier etter dagens målestokk. Men - jeg husker "Cannibal Holocaust" med 23 års (!) grense hos den lokale videoutleieren - den er, hva skal jeg si, fremdeles stygg som juling! Det var en liten digresjon, for den filmen hører definitivt ikke inn under betegnelsen B-film eller kalkun.
Jeg samler på filmer (og gjenopplever barndommen med dårlige skrekkfilmer og menn i gummidrakt) og har en grei samling å vise til. Liker også Giallo-genren.
Jørn: It Came From Outer Space (meget god, høyst severdig). To andre klassikere, og noen av mine favoritter: The Day The Earth Stood Still og The War of the Worlds, altså de originale fra henholdsvis 1951 og 1953.
En skikkelig dårlig en: The Green Slime.
God fornøyelse.
Jeg skulle ønske den bare var _litt_ dårligere, men jeg blir glad av å se den, fordi den er ufullkommen både som en skikkelig film og som en dårlig film, og det blir den jo fin og fullkommen av.
Legg inn en kommentar