Norsk alkohol(u)kultur

På dette bildet, fra hylla over komfyren på kjøkkenet hjemme hos meg, kan man se en kartong med min yndlingsvin, som jeg stort sett inntar hver eneste dag; Cuvée Christer Berens M d'a.


Det står en artikkel i Aftenposten i dag hvor budskapet er at «alkohol er blitt en altfor vanlig del av den norske kulturen». Hjelp. Hva i huleste mener man egentlig med et slikt utsagn? Sentralt i denne artikkelen står en person som har et alt annet enn uhildet utgangspunkt, nemlig en tidligere alkoholiker som i dag jobber for A-larm, en landsomfattende organisasjon for «brukere og pårørende innenfor rusfeltet».

«Nordmenn skal ha det beste av alt,» sier han. «Vi ønsker å være internasjonale og overta de kontinentale drikkevanene. Samtidig holder vi fast ved den tradisjonelle fylla som vi er kjent for i Norge.»
«Snakk for deg selv,» får jeg lyst til å si da. En forskningsleder ved Sirus - hva nå det måtte være - mener det er flere mulige forklaringer på den betydelige økningen av alkoholforbruk blant voksne:
«Vi har fått flere salgssteder og flere skjenkebevillinger. I hovedsak er det vinkonsumet som har økt, spesielt salget av kartongvin. Det kan tenkes at vin på kartong gjør at man drikker oftere og mer. I motsetning til vin på flaske er det vanskelig å holde oversikt over hvor mye man drikker av en kartongvin.»
Og det bare fortsetter og fortsetter. En professor i psykiatri med «spesialområde innen rusmedisin» sier:
«Vi har adoptert sydlige drikkevaner fra land der alkohol er en del av hverdagskulturen. Men at vi drikker vin til maten, gjør oss ikke mer kultiverte.»
Og den alltid tilstedeværende rusforskeren Hans Olav Fekjær: «For noen år siden var det vanlig å servere kaffe når naboen kom innom. I dag serveres det gjerne alkohol. Alkohol er blitt mer akseptert i alle sammenhenger,» sier Fekjær. Som synes utviklingen er skremmende.
Å herregud, sier jeg om denne vinklingen på vin og kultur. Den er bare så typisk norsk. Jeg har i min naivitet gått rundt og trodd at det faktisk var et aldri så lite fremskritt at vi har klart å tilegne oss litt vinkultur her i landet, men i forståsegpåernes øyne er vi altså i stedet på vei mot den visse undergang.
Jeg er klar over at det finnes mennesker som har problemer med alkohol, men det finnes mennesker som har problemer med alt mulig. Det er mulig det kommer som et sjokk på disse traurige, protestantiske, pietistiske «ekspertene», men jeg velger å påstå at det nå finnes ganske mange nordmenn som i likhet med meg selv nyter sin daglige vin til vederkvegelse for både kropp og sjel. Den helsemessig gunstige virkning av et moderat daglig rødvinsinntak er i dag så godt vitenskapelig underbygget at det ikke lenger burde være nødvendig å argumentere for det. Dertil kommer begreper som hygge og nytelse, som formodentlig er ukjente for de nevnte fagfolkene, som regner vin og vinkultur inn under «rus», ikke under kultur og nytelse. Hvorfor i all verden skal man ikke drikke vin hver dag? Det burde være like selvfølgelig som å innta vann og olivenolje (og for mitt eget vedkommende også en stor kopp svart te, fortrinnsvis China Keemum eller Assam, med melk). Vin er det næringsmiddelet som er mest omtalt i Bibelen, nesten utelukkende i positive vendinger (men det advares mot overdrivelse). For disse ekspertene virker det imidlertid som enhver form for vininntak er en overdrivelse. Hva er det de vil med uttalelsene sine? Hva er meningen med disse latterlige generaliseringene? Er de blitt blinde av det de driver med til daglig?

Jeg har tidligere uttalt at jeg skulle ønske jeg var blitt født i et av de store, europeiske kulturland. Det er når jeg leser artikler som denne at fortvilelsen over å være født i en kulturløs steinrøys virkelig våkner i meg.

Noe av forklaringen på denne sure, livsfornektende artikkelen, er kanskje at den ser ut til å stamme fra avisen Fædrelandsvennen i Kristiansand, på det dystre Sørlandet, selve innbegrepet av pietistisk åndelig formørkelse og pervertert kristendom. Paradoksalt nok den norske landsdel som ligger nærmest Europa geografisk, men lengst fra kulturelt og åndelig. Det er mulig at noe av forklaringen ligger der. Men uansett - jeg blir bare så oppgitt.