Mer gåing

Hva slags bok er Tomas Espedals GÅ? Jeg vet ikke. Essays, dagbok, flanerier, roman ... Men altså, høyst lesverdig. «Skrevet i et språk og med en oppfinnsomhet som er ganske unik i dagens norske litteratur. Det klinger en sølvbjelle av mester Hamsun over de stilistisk fineste partiene, dette er edel prosalyrikk» skrev Knut Ødegård i Aftenposten. «Drivende godt skrevet. Med en rytmisk fremdrift som forplanter seg i leseren,» skrev Sindre Hovdenakk i VG.

Espedal tar oss med på vandring, sine egne vandringer og filosofenes og dikternes, fra Aristoteles som gikk og underviste i søylegangene i Lykeion, via Sokrates’ spaserturer, stoikerne som fikk sitt navn etter stoaen, gangveien hvor de spaserte og diskuterte. Immanuel Kant som gikk sin daglige spasertur rundt Königsberg etter middag, Philosofenweg i Heidelberg, hvor Hegel etter sigende gikk sin vanlige tur. Dantes guddommelige komedie er en vandring, Wordsworth og Coleridge vandret i Lake District, Baudelaire var byvandreren, alle flanørers far.
Det engelske ordet for å reise, travel, har interessant nok samme opphav som det franske ordet for arbeid, travail.

Espedal går i Tyskland, Italia og andre steder, på landsbygda som i storbyer, i drabantbyen Åsane i Bergen, på Osterøy og i andre vestlandslandskap. Det er selvfølgelig like mye en indre reise som en ytre. Og når leseren først har lagt ut på ferden sammen med forfatteren, er det ingen vei tilbake. Men når man vender tilbake, for det gjør man jo før eller siden, det vil si avslutter lesingen i dette tilfellet, er man en stor erfaring og en leseopplevelse rikere. Det kan jeg si selv om jeg foreløpig bare er på s. 34.

Espedal siterer Kierkegaard:

«Fremfor alt, tap ikke lysten på å gå. Hver dag går jeg meg inn i en tilstand av velvære, og går bort fra enhver sykdom; jeg har gått til mine beste tanker, og jeg kjenner ingen tanker som er så tyngende at man ikke kan gå fra dem. Men ved å sitte stille, desto nærmere kommer man en følelse av å være syk ... Så hvis man bare sørger for å holde seg gående, vil alt ordne seg.»