10. oktober 2009

Lydia Davis





KJEDELIGE VENNER

Vi kjenner bare fire kjedelige mennesker. Resten av vennene våre synes vi er veldig interessante. Flesteparten av de vennene vi synes er interessante, syntes imidlertid at vi er kjedelige: de mest interessante synes vi er de kjedeligste. De få som befinner seg et sted midt imellom, der det eksisterer gjensidig interesse, stoler vi ikke på: Vi føler at de når som helst kan bli for interessante for oss, eller vi for interessante for dem.


«Boring Friends», fra Samuel Johnson is Indignant, 2001.
Oversatt av Johanne Fronth-Nygren, gjengitt i Vinduet 3/2009, hvor hele åtte sider er viet denne forfatteren, som jeg aldri hadde hørt om før.

Ingen kommentarer: