VED VINEN
La oss sette oss godt tilrette
og drikke vår vin.
Og la våre begre fylles til randen!
La oss glemme at våren snart er forbi -
den kommer igjen!
Tøm ditt beger
mens munnen er villig og varm!
Å, kunne vi glemme at også vårt livs vår
sakte glir bort,
og at vi lenge har følt
vinterens strenge tid.
Wang Wêi (699-759)
Fra Arne Dørumsgaard: Evige tegn
Klassisk kinesisk poesi
Annen samling
Dynastiet T'ang (618-906)
Dipsolitteraten oppfordret meg til å "latmannsblogge" et tilfeldig dikt. Siden jeg meget beleilig befant meg i biblioteket i et kloster, gikk jeg bort til hylla for lyrikk og kikket litt. Valget falt ganske raskt på denne samlingen med klassisk kinesisk poesi ved Arne Dørumsgaard. Vakker bok, forresten, utgitt på Dreyer i 1971, et kulturforlag som for lengst har opphørt å eksistere. Boka var så fin at jeg fikk lyst til å se etter den antikvarisk. Årstiden i diktet stemmer dårlig med adventstiden, men livets vår forlater oss jo alle før eller siden. Vin kan uansett alltid være til trøst, ikke minst i livets sensommer (jeg synes ikke jeg har nådd helt til livets høst ennå). Kveldens vininntak skal for øvrig foregå på Gyldendals juleselskap, som i skrivende stund begynner om en drøy time. Jeg må kle meg om, og så tar jeg apostlenes hester fatt nedover Bogstadveien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar