Skriv!

Apropos Jan Erik Vold (innlegget nedenfor) gjenga jeg nylig, i DETTE innlegget, følgende utsagn som han kom med i Klassekampens bokmagasin: Ved å skrive lærer man seg å tenke.

I siste nummer av det faglitterære tidsskriftet Prosa (utgitt av Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening), som jeg fikk i posten i går, har Karin Sveen en anmeldelse av to skrivebøker; Merete Morken Andersens Skriveboka og Anders Johansens Skriv!, og i omtalen av sistnevnte bok utdypes nettopp sammenhengen mellom skriving og tenkning. Ifølge Sveen betrakter Johansen språkarbeid som «en tenkningens teknologi».

Han går løs på forestillingen om at det skal være et statisk skille mellom kunnskap og språk, et skille som i praksis kommer til syne som en kronologisk arbeidsrekkefølge. Først innhentes kunnskap, data og dokumentasjon; deretter skrives teksten ned. Særlig gjelder dette akademia, der språkarbeid ofte neglisjeres i undervisning og veiledning.

Johansen argumenterer iherdig mot det gavnløse i å følge en slik kronologi. Språket er ikke å forstå som en ventende emballasje til et ferdigpakket innhold. Det er språkarbeidet som skriver fram innholdet, skaper tenkningen, setter kunnskapen i bevegelse, gir den uventet retning og original form. Det er noe slikt tittelen oppfordrer til, å tvinge opp skrivedøra fra første stund og vriste nye tanker ut av språkets gamle grep.

Oppfordringen går til enhver, akademikeren som bare har forskningsartikkelen igjen av prosjektet, dokumentarforfatteren som ruger over sine funn, studenten som ikke tør skrive før hun har lest seg opp til hun stuper, og for den saks skyld romanforfatteren som mener å ha hele boka i hodet uten å ha skrevet ei linje. Men det er altså ved skrivebordet fortellinga begynner, det er da ideene lokkes fram, det er der ideer får kropp og fasong, poengterer Johansen. Fortrinnsvis der, vil jeg legge til, for når skrivinga først er i gang, utløses plutselige tanker og fantasier overalt.

Spartacus forlags egen presentasjon av boka finner du HER.