En liten sak fra NTB på kultursidene i Telemarksavisa fanget interessen til frokost i dag, tydeligvis noe som har stått i VG opprinnelig. «Klassikerene taper - krim overtar» er overskriften. Saken lyder slik:
«Lesevanene til nordmenn er dramatisk endret de siste årene. Vi låner og kjøper nesten utelukkende krim, spenning og melodrama.
Forsker Cecilie Naper viser i sin bok Kvinner, lesning og fascinasjon på Pax forlag at leseinteressen hos nordmenn er snudd helt på hodet, skriver VG. Krim har danket ut det som vanligvis har blitt sett på som kvalitet. Dan Brown, Anne B. Ragde, Jo Nesbø og Unni Lindell fylte nesten hele Topp 10 både i norske biblioteker og i norske bokhandler i 2005 0g 2006. Ni av ti kvalitetsbøker forsvant fra bibliotek- og salgstoppen fra 1993 til 2007.
Samtidig har lesevanene forandret seg fra å bestå av et mangfolk av klassikere, kanonisert litteratur og underholdningslitteratur, til en situasjon der alle leser det samme. På en liste over de først første bøkene på utlånstoppen i 2007, var det ikke en eneste klassiker, sier Naper til VG.
Den ferske listen for 2009 viser det samme, ifølge norske bibliotekers Topp 100-liste. I 1993 besto Topp 40 av flere fra Hamsun, Kafka, Undset, Dostojevskij, Bjørneboe, Skram og Borgen.
- Nå er alle disse borte, sier Naper.
Det er samsvar mellom de nye lesermønstrene i bibliotekene og boksalget hos bokhandlere og bokklubber. Hos bokhandlene var det i salgsåret 2006/2007 Stieg Larsson som toppet før Dan Brown, Anne B. Ragde, Jo Nesbø og Khaled Hosseini.»
I min status for leseåret 2009 (to innlegg nedenfor) skrev jeg: «Generelt vil jeg si at jeg ikke lar meg påvirke av trender og bestselgerlister. Min lesning har sin egen agenda, og slik vil det nok fortsatt være.» Sett i lys av den utviklingen av lesevanene som Cecilie Napers forskning av avdekket (og som vel ikke overrasker dem som har et forhold til bokbransjen), er det nesten så jeg blir litt stolt av mitt eget lesemønster. Mine leselister er kjemisk fri for listetopper - jeg har aldri lest hverken Dan Brown, Anne B. Ragde, Jo Nesbø eller Unni Lindell. Det er et bevisst valg, fordi jeg tror at jeg som leser har mer å hente andre steder. Og jeg leser ikke for å bli underholdt eller slå i hjel tiden (den slår i hjel seg selv, og med tiden også oss, helt automatisk). Jeg vil heller lese den særeste unge norske debutant enn jeg vil lese en listetopp.
Jeg trenger ikke engang formulere det som et nyttårsforsett at min lesning skal være like variert, utforskende, utfordrende, utrendy og hundre prosent bestemt av meg selv i 2010 som i foregående år.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Statens kunstnerstipend er tildelt. På DENNE siden er det lenker til listene over både kunstnerstipender og garantiinntekter. Flere i det l... -
Hva passer vel bedre akkurat nå enn et sommerbilde? Gustave Courbet: Les demoiselles des bords de la Seine (été), 1856, Musée du...
11 kommentarer:
Jeg interesserer mig heller ikke for hitlisterne, men jeg læser dog gerne for at blive underholdt. Tit bliver jeg skuffet, men når bøger i underholdningsgenrer er bedst, måler de sig med det bedste. Fx James Ellroy i krimigenren og Tardi inden for tegneserier.
Interessant innlegg.
Litt artig dog at jeg har formulert motsatt nyttårsforsett - å lese det alle andre leser - (selv om jeg har mine tvil om jeg orker å begi meg inn på Ragde).
Nå trodde jeg helt til nå at dette var suget av eget bryst - men ser igjen at det kun er tidsbølgen og trenden som har tatt meg :-)
Interessant! Jeg føler meg litt truffet, for jeg har tenkt å lese litt andre ting enn bare krim i år...
Jeg har lest Kvinner, lesning og fascinasjon (eller store deler i alle fall), og undret på om ikke utlånet kan ha sunket fordi vi har så utrolig mange flere tilgjengelige eksemplarer av klassikerne fra egne bokhyller - de trykkes i stadig nye billigutgaver og oversvømmer loppemarkedene.
Det er selvfølgelig ikke hele forklaringen, men selv låner jeg aldri klassikere selv om jeg leser mye av dem.
Jeg ser ikke noe galt å lese for avslapningen og underholdningens skyld. Jeg gjør det veldig gjerne, men så har jeg ikke TV. Alt til sin tid. Jeg leser Jo Nesbø fordi jeg synes han skriver godt. Unni Lindell og Dan Brown, derimot, kan du få billig av meg. Ellers er jeg jo begeistret for blant annet Victor Hugo og Lev Tolstoj, men kan ikke fordra Knut Hamsun.
Uansett synes jeg det viktigste er at folk leser og liker å lese. Bedre at de leser "hitforfattere" enn at de ikke leser i det hele tatt. Men nå er jeg svært farget av mitt yrke. ;-)
Jeg spissformulerer meg selvsagt. Jeg er ikke imot å lese for underholdningens skyld, og jeg vet at Jo Nesbø skriver godt. Til en viss grad er jeg også enig i at det er bedre at folk leser listelitteratur enn at de ikke leser. Vi mennesker er forskjellige på dette området som på så mange andre, og det må være greit. På den annen side synes jeg det er interessant å få påpekt trender, og dem kan kan jo like eller mislike.
Jeg synes det er mye viktigere at man leser, enn hva man leser. Har man først fått vanen med å lese, er sjansen til stede for at man vil utvide sin horisont etter hvert.
Men jeg håper bibliotekene og avisene kjenner sin besøkelsestid. De må presentere lister over og anmelde andre bøker enn de som selger-mest-akkurat-nå. Slike lister burde holdes opp og fram minst like ofte som salgs og utlånslistene.
Det er fasinerende som du skriver at en og samme bok (Grå sjeler av Claudel) kan oppleves så vidt forskjellig. jeg ønkser meg en artikkel eller bokbad som belyser nettopp dette. Selv strevde jeg veldig med Parfymen av Patrick Süskind. Men jeg vet i hvert fall om to som synes det er noe av det beste boka de har lest. Har du lest den?
Spennende innlegg og kommentarer.
leselista mi: Takk for hyggelig kommentar. Ja, jeg har lest Parfymen, men det begynner å bli en del år siden. Husker den som en stor leseopplevelse og har av og til tenkt at jeg skal lese den om igjen.
Heroisk motstand mot en ubønnhørlig verdensutvikling, Theme! Jo Nesbø er egentlig ikke skadelig, unntatt i kraft av sin utbredelse, til fortrengning av andre og mer .. eh... lødig? litteratur. Det er velskrevet og spennende, men interessant er det jo ikke. Heldigvis utgis det ennå litteratur som få kjøper. Men hvor lenge?
Veldig bra innlegg. Om vi i et lite bokmarked som det norske også i framtiden skal ha et bredt utvalg av litteratur, er det viktig å ha en eller annen ordning som ikke lar markedskreftene rå alene, som vi i dag har i innkjøpsordningen.
Ellers skjønner jeg ikke at de som leser en del ikke går lei 'formellitteratur' som f.eks det meste i krimsjangeren. Det er jo så forutsigbart!
Jeg er faktisk ikke enig i det mange sier, at det viktigste er at folk leser, og ikke hva de leser.
Det er forskjell på bøker, på hva de tilfører oss som mennesker. Når folk har en holdning som tilsier at de må fylle tiden med noe bare for å få den til å gå, må jeg nesten spørre hvor deres livsglede er?
Det betyr ikke at jeg ikke også underholdes når jeg leser, men jeg leser for å tilføre livet mitt noe, ikke for å sette det på vent. Nå er det selvfølgelig ikke bare de store klassikerne som kan tilføre oss noe, og mening kommer i mange former, men bøker skrevet kun for underholdningens skyld har ikke så høy verdi i mine øyne.
Legg inn en kommentar