I litteraturen - som i kjærligheten - forundres man ofte over andre menneskers valg. I Dagbladet-magasinet for i går er det en artikkel hvor kjendiser forteller hvilke bøker de ville ha byttet hvis de hadde fått dem til jul. Filmskaperen Sara Johnsen ville byttet Philippe Claudels Grå sjeler. Hun sier: "Forfatteren er bejublet, så det føles greit å være ærlig: Jeg liker rett og slett ikke måten det fortelles på. Boka handler om oppklaringen av et mord på en pike i en liten by. Jeg kjedet meg når jeg leste den og brydde meg lite om karakterene, minst av alt likte jeg den omstendelige fortelleren som aldri kommer til poenget. Kanskje er det bedre å lese på originalspråket, men jeg ble i alle fall skuffet."
En ærlig sak, selvsagt. Selv leste jeg både Grå sjeler og Brodecks rapport av Claudel i fjor, og regner begge som et høydpunkt i fjorårets lesning, for ikke å si at de antagelig hører til noen av mine største leseopplevelser overhodet. Det jeg opplevde som intens og suggererende stemning opplevde Sara Johnsen altså som kjedelig og omstendelig. Så forskjellig kan en forfatter oppleves. Sånn er det bare. Hver leser er en øy, for å omskrive et kjent sitat. Hennes opplevelse er i dette tilfellet selvfølgelig like gyldig som min. Jeg har selv kastet fra meg bøker som andre har rost opp i skyene. På den annen side har man lett for å vurdere ting ut fra seg selv, og i dette tilfellet blir jeg nesten fortvilet over at det er mulig å oppleve Claudel på den måten Johnsen beskriver. Jeg får berolige meg med at svært mange later til å dele min opplevelse av Claudel.
PS Jeg håper virkelig at flere bøker av Claudel blir oversatt til norsk, men jeg tror det ikke før jeg får se det. Tanken på å prøve å lese ham på fransk dukker opp, men jeg har ikke forutsetninger for det. Jeg ville komme til å bla meg i hjel i ordbøkene, og sannsynligvis likevel gå glipp av mye. Men det gikk jo an å gjøre et forsøk? Bare en tanke.
6 kommentarer:
Claudel er også regissøren bak filmen «Il y a longtemps que je t'aime» med Kristin Scott Thomas og Elsa Zylberstein i hovedrollene.
Eg liker at vi har så forskjellige opplevingar av ei bok. Og det trøyster meg at også forfattarar som Claudel opplever splitta mottaking.
Erlend: Jeg har bestilt den fra Lovefilm og gleder meg til å se den.
Aina: Det er noe man må leve med som forfatter. Man får glede seg over de positive reaksjonene og se om det kanskje er noe å lære av de negative.
Prøv deg på originalspråket! Det er slik jeg lærer språk, først litt grunnleggende grammatikk, deretter bøker. Le petite prince leste jeg da jeg knapt kunne si hva jeg het på fransk, den neste jeg leste, var Madame Bovary. Jepp, heftig ordbokblading er påkrevd (Le Petit Robert for min del), men det er verdt det — om man har tid. (Som jeg strengt tatt ikke har lenger...)
mannunderveis: Takk for inspirerende innlegg!
Spennende innlegg :) Ja, leseropplevelsen er jo veldig forskjellig og jeg opplever også at jeg ikke liker bøker som er veldig populære og elsket av mange. Sånn må det jo være for vi er jo alle forskjellige. Jeg leste nettopp et innlegg på solgunn sin blogg om dette temaet. Tankevekkende. (http://solgunnsin.blogspot.com/2010/01/oppsummering-2009.html)
Legg inn en kommentar