Hvor kommer bøkene fra?

Oldefars bøker i bokhylla.


Hvor kommer bøkene mine fra? De aller fleste har jeg selvsagt kjøpt, i bokhandler, antikvariater og mer obskure steder (loppemarkeder, brukthandler etc), og en del har jeg fått. Noen har jeg også arvet. Hvis interessen for bøker ligger i genene, har den kanskje begynt med en av oldefedrene mine. Han og jeg har de samme initialene og deler det samme etternavnet, om enn med forskjellig skrivemåte.
Denne oldefaren var lærer - den eneste, så vidt jeg vet - på et lite sted. Det var den gangen en lærer var for en øvrighetsperson å regne, og formodentlig var han en av de få i bygda som hadde bøker, i hvert fall i et visst omfang. Mange av bøkene hans befinner seg i dag i mine hyller, de aller fleste fint innbundet i private skinnbind, slik det var vanlig på den tiden.



Oldefar satte stempel i alle bøkene sine.









Som en som levde av å formidle kunnskap og viten, er det ikke så rart at bøkene bærer preg av det; mange av dem er ordbøker og oppslagsverk. Jeg er ikke veldig nostalgisk av meg og kan bortimot garantere at jeg aldri kommer til å sysle med slektsgransking, men disse bøkene har selvsagt en affeksjonsverdi.


Lærer J.R. med kone og datter. Datteren ble min farmor. Den genealogisk kyndige vil kanskje påpeke det ulogiske i at jeg har samme etternavn som farmors far, om enn, som sagt, med litt ulik skrivemåte. Ja, det er ulogisk, men sånn er det.