«Vær så god, sett Dem. De ser Dem omkring. Tomt, men rent. En Vermeer, nesten ingen møbler eller kasseroller. Heller ingen bøker. Det er lenge siden jeg holdt opp å lese. I gamler dager var hjemmet mitt fullt av halvleste bøker. De er like avskyelige som mennesker som skjærer et lite stykke av gåseleveren og kaster resten. Jeg bryr meg for øvrig ikke om annet enn bekjennelser, og de forfatterne som skriver dem, gjør det først og fremst for å slippe å gå til bekjennelse og fortelle noe av det de vet. Når de hevder at de vil gå til bekjennelser, må man være på vakt. Da begynner de å sminke kadaveret. Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om. Derfor satte jeg en stopper for det. Ikke flere bøker, intet overflødig, bare det aller nødvendigste [...].»
Albert Camus: Fallet
Oversatt av Johannes Skancke Martens
4 kommentarer:
Tro hva Camus ville skrevet om Knausgård ...
scribo: Tanken har også streifet meg, men jeg tror Camus levde i en tid (selv om den ikke er så veldig fjern) da man ikke kunne forestille seg en slik grad av åpenhet.
Det er nok riktig, jeg har selv problemer med å ta inn en slik grad av åpenhet. Hva med de svevende mennene? Jeg ser du har en slik også på ditt kontor?
scribo: Ja, hva med dem? Jeg tenkte faktisk ikke på likheten før du påpekte det. Skulpturen på kontoret har jeg som inspirasjon - den er for meg et symbol på å kaste seg ut i ting. Et nytt bokprosjekt, for eksempel.
Legg inn en kommentar