En reklamemail fra amazon.fr i dag: Soldes d’hiver. Med bare litt hjelp av ordboka skjønner selv jeg at det må bety vintersalg. Bøker med 30 prosent rabatt. Et av temaene man kan trykke på i mailen, har rubrikken «Hommage à Albert Camus». Den første boka som står oppført der, er La mort heureuse. Mort er død, det vet jeg. Heureuse må jeg slå opp i ordboka. Lykke. Nei, lykkelig. Den lykkelige død? Trolig. På NORBOKs base kan jeg ikke finne at den er oversatt til norsk. Amazon sier om denne boka blant annet: En 1938, Albert Camus abandonne son premier roman, La mort heureuse, pour commencer à rédiger L'étranger. Ce premier projet romanesque, publié à titre posthume ...
Det forstår jeg sånn at Camus oppga (abandonne må jo være det samme som engelske abandon) denne boka i 1938 for å skrive L’étranger i stedet, Den fremmede, som vel var gjennombruddsboken hans? Ce premier projet romanesque, publié à titre posthume - det må vel bety at La mort heureuse var det første romanprosjektet hans, men ble utgitt posthumt. Litt sjekking etterpå bekrefter at boka kom i 1971. Camus døde i 1960 (og fikk nobelprisen i 1957).
Men spørsmålet var - skulle jeg anskaffe meg denne boka på fransk og prøve å stolpre meg gjennom den? Sannelig om jeg vet. Skal tenke på det.
3 kommentarer:
Vi leste første halvdel av "L'Etranger" i fransktimene på skolen på videregående, og det gikk greit, så hvorfor ikke gi det et forsøk?
L'Étranger går for å være ganske 'enkel', i den forstand at Camus fører et ukomplisert språk her. Han var visstnok banebrytende og la vekk verbformen passé simple, som all skikkelig fransk litteratur skulle bruke, til fordel for den mer muntlige passé composé. Uhørt på den tiden, kanskje.
Prøv gjerne å stolpre gjennom en fransk bok, men vær forberedt på mye bruk av ordbok, ja. Det verste (eller kanskje morsomste) med fransk er jo at de uregelrette verbene endrer utseende fullstendig når de bøyes. Vet man ikke at 'séraient' faktisk er en form av être, kan det bli kinkig.
Og er boken holdt i passé simple, blir det ekstra vrient. Skaff deg en god grammatikk også!
Et tips:
Charles Péguy!
En stor dikter og en katolsk "poetisk teolog"
Sleep
Human wisdom says Don’t put off until tomorrow
What can be done the very same day.
But I tell you that he who knows how to put off until tomorrow
Is the most agreeable to God
He who sleeps like a child
Is also he who sleeps like my darling Hope.
And I tell you Put off until tomorrow
Those worries and those troubles which are gnawing at you
today
Put off until tomorrow those sobs that choke you
When you see today’s unhappiness.
Those sobs which rise up and strangle you.
Put off until tomorrow those tears which fill your eyes and
your head,
Flooding you, rolling down your cheeks, those tears which
stream down your cheeks.
Because between now and tomorrow, maybe I, God, will have
passed by your way.
Human wisdom says: Woe to the man who puts off what he
has to do until tomorrow.
And I say Blessed, blessed is the man who puts off what he
has to do until tomorrow.
Blessed is he who puts off. That is to say, blessed is he who
hopes. And who sleeps
Legg inn en kommentar