Leserapport 2009

Det er på tide å gjøre opp status for leseåret 2009. Listen har mange likhetstrekk med listen for 2008 (noe jeg synes er ganske interessant fordi det kan tyde på et mønster, siden likhetene er utilsiktet). Jeg leste 25 bøker i 2009, mot 27 i 2008. Jeg må si som jeg sa sist da jeg gjorde opp denne statusen, at jeg er imponert over hvor mye enkelte andre bokbloggere får lest. Selv må jeg bare si meg fornøyd med mine cirka 2 bøker i måneden. Det er primært skjønnlitteratur jeg setter på denne listen, men med enkelte unntak, som man kan se. Og det er bøker som er lest fra perm til perm. I praksis leser jeg selvsagt mye mer enn dette, enten i forbindelse med det jeg arbeider med (bøker jeg oversetter, for eksempel) eller bøker jeg bare leser stykkevis og delt.

Av de 25 bøkene jeg leste i fjor, var 18 (72 %) av nålevende forfattere. Jeg leste 11 bøker av kvinnelige forfattere, samme antall som i 2008 (henholdsvis 44 og 40 %). I 2009 var 11 av forfatterne norske (44 %), mot 18 i 2008 (66 %). Ti av bøkene var oversatt (40 %), mot 8 i 2008 (36 %). Nynorskprosenten gikk litt ned i 2009, 2 bøker (8 %) mot 3 (12 %) i 2008. En forskjell fra 2008 var at tre av bøkene på listen for 2009 var på andre språk, henholdsvis dansk, tysk og engelsk. Av leste bøker i 2009 var 4 (16 %) lånt på biblioteket. Dette avspeiler nok min hang til å samle på bøker og eie dem selv, blant annet fordi jeg liker å lese i mitt eget tempo, kunne gjøre notater (med blyant), gå tilbake til dem, etc.

Hvis jeg skal utpeke noen høydepunkter i fjorårets lesing, må det være Philippe Claudel og Halldór Kiljan Laxness.

Jeg leste tre nobelprisvinnere i 2009 (Laxness, Beckett og Müller), samme antall som i 2008 (Hamsun, Beckett og Coetzee).

Åtte av de norske bøkene jeg leste, var årets utgivelser, og som sagt var 18 av bøkene på listen skrevet av nålevende forfattere. Jeg leser med andre ord mye ny litteratur. Ny litteratur -- eller klassikere. Mellomgenerasjonene interesserer meg ikke så veldig, jeg er med andre ord ikke nostalgisk i forhold til min egen tid.

Generelt vil jeg si at jeg ikke lar meg påvirke av trender og bestselgerlister. Min lesning har sin egen agenda, og slik vil det nok fortsatt være. Det hender imidlertid at lesevalgene mine blir påvirket av andre bokbloggere. Andre påvirkningskilder er anmeldelser/omtaler i aviser og litterære tidsskrifter.

Ved overgangen til det nye året leser jeg Herta Müllers Herztier og Vila-Matas’ Den vertikale reisen, med Tomas Espedal Imot kunsten på vent.

Noen konkrete planer for den videre lesningen i 2010 har jeg ikke, men jeg tviler ikke på at jeg har nok et spennende leseår foran meg, slik denne avbildede reproduksjonen av en gammel amerikansk bibliotekplakat antyder (jeg har den og et par andre i samme serie hengende på veggen på kontoret mitt).