Jeg sitter her og oversetter, det er jo jobben min. Jeg begynte forresten arbeidsdagen med sex i dag; den mannlige og den kvinnelige hovedpersonen i den svenske krimmen jeg oversetter, i et heftig, delvis stående samleie opp mot kjøkkenbenken hjemme hos ham. Etterpå ligger de på kjøkkengulvet, og følgende setning forekommer:
Han kysste henne på nyckelbenet och såg på henne.
Nyckelbenet? Kunne jeg oversette det direkte? Er det noe som heter «nøkkelbenet» på norsk? Gugling ga en del treff, men ikke mange. Derfor mistenkte jeg at det hadde et annet navn som er vanligere. Når det gjelder naturvitenskapene, har man latin som en vidunderlig fellesnevner. Gugling på svensk fortalte meg at nyckelbenet heter clavicula på latin, og dermed var det en smal sak å finne ut at det er «kragebenet» på norsk. Og det ga atskillig flere treff enn «nøkkelbenet» (at jeg som svenskoversetter burde visst dette helt av meg selv, er en annen ting. Jeg har nok også vært borti det før, men glemt det). Hvis jeg hadde oversatt direkte, kunne det blitt oppfattet som en svesisme. Bare noen og tredve norske treff på «nøkkelbenet» er for dårlig til å berettige det valget. «Kragebenet», derimot, det må være det rette. Eller som en av kildene sier: Kragebeinet omtales også som nøkkelbeinet og på fagspråket clavicula. Det er et lett S-formet rørbein. Kragebeinet danner ledd med brystbeinet (sternum) og med skulderbladet (scapula). Medisinsk ordbok på ordnett.no bidrar dessuten med varianten «klavikkel».
Valget er greit: Han kysset henne på kragebenet. Det var nå dèt valget. Men kysset han henne på «benet» eller «beinet»? Søking i mitt eget manus avslører det jeg mistenker, nemlig at jeg hittil har brukt begge varianter. Men mest «ben», konservativ av språklig legning som jeg er. Problemet er bare at noen steder synes jeg det er naturlig å bruke «bein», andre steder er det naturlig å bruke «ben». En tenåring i en drabantby vil neppe si «ben». Men det er jo fullt mulig å bruke «bein» i direkte tale der det passer, og «ben» ellers. Så valget står fast: Han kysset henne på kragebenet.
Alt dette tok litt tid, både å finne ut av det og å blogge om det. Nå jobber jeg videre. Det hektiske samleiet er over, så nå skal det vel prates litt. Den heftige lidenskapen til tross er situasjonen nemlig ikke så enkel, siden hun er gift med en annen og de hektiske møtene med elskeren foregår i dypeste hemmelighet.
20 kommentarer:
Jeg digger sånne nøtter i manus! Du må gjerne dele flere slike for min del. Sitter selv og språkvasker nå (eller, tar pause fra språkvaskingen...), men det er et norsk manus, så det blir lite slikt da. Morsomme feil er det selvfølgelig likevel.
Min dialekt blir regnet som skikkelig arbeiderklasse, - men hos oss er det dårlig med diftonger, og ben ville vært eneste farbare vei hvis ikke bein hadde vært nødvendig for å få fram et eller annet.
At nøkkelben og krageben er det samme forundrer meg ikke, - men bruken her er interessant. Jeg mener: Er det en naturlig ting for svensker å si/skrive at de kysser noen på kragebenet? Altså, - er det et fast uttrykk eller et fast kyssested på svensk? Hvis ikke, blir det veldig klinisk, synes jeg, og på norsk klinger det litt underlig. Har det samme klang på svensk? Skal det være klinisk? Var det hensikten til forfatteren at det skulle skurre litt, bryte med sexen på en måte?
Fy søren, det må være komplisert å oversette. Ringer man noen gang til forfatteren og spør om sånt?
livetleker: Enig i at det kanskje lyder "klinisk", men jeg tror ikke nyckelben har noen annen klang på svensk enn krageben på norsk. Dermed er det forfatteren som har valgt å uttrykke seg slik, og så kan man mene hva man vil om det (av og til synes jeg forøvrig at boken kvalifiserer til Bad Sex Award, så man kan kanskje se kysset på skulderbenet i det lyset). Bagateller som dette bryr man ikke forfatteren med. Det er sjelden en oversetter rådfører seg med forfatteren i det hele tatt. Man må stole på sine egne valg og satse på at man tolker rett. Og ja, det er komplisert å oversette.
Det er tross alt ikke alltid så komplisert å oversette. En konsultasjon av svensk-svensk ordbok klargjør at det er snakk om kragebenet. Noe mysterium er ikke dette. Han kysset henne på kragebenet, og hvorfor ikke? Forfatteren sier jo det.
Det som er et mysterium, er at oversetterne nå tyr til en søkemotor på internett framfor sine ordbøker. Et antall "treff" på google er visst jevngodt med at et ord kan brukes. Google, innfallsporten til det digre internettet, brukes som ordbok. Men bruker oversetterne skjønn? Er det grunn til å frykte for kvaliteten på oversettelsene nå som internettet har tatt plassen til ordbøkene? Ja, kanskje det.
anonym: Mine to svensk-svenske ordbøker, Norstedts Stora og Bonniers, gir ikke denne opplysningen. Ingen av dem har den latinske betegnelsen heller. Det har derimot Norstedts Uppslagsbok. Hvor jeg får opplysninger fra, er knekkende likegyldig for meg. Jeg har hyllemetere med ordbøker og oppslagsverk, men nettet overtar mer og mer av den funksjonen, om ikke annet av noe så banalt som ergonomiske årsaker og at det tar mindre tid. Og ofte er mer oppdatert.
Det Google gir, i motsetning til ordbøker, er en pekepinn om hvor vanlig et ord eller uttrykk eller, og det kan i mange tilfeller være særdeles nyttig.
Hverken ordbøker eller internett er til særlig nytte hvis ikke oversetteren bruker skjønn. En oversetter gjør ikke annet enn å bruke skjønn, foreta valg og vurderinger. Hjelpemidlene er og blir bare hjelpemidler, uansett om de er papirbaserte eller elektroniske.
At nevnte setning var komplisert å oversette, har jeg ikke påstått. Den var akkurat så enkel og konkret som jeg umiddelbart oppfattet den, og kunne overføres direkte. Men min kunnskap om hva nyckelbenet var, lå ikke inne, altså måtte jeg erverve den. Dernest måtte jeg, som en annen har kommentert, vurdere om det lå noe annet i dette uttrykket på svensk enn på norsk, en tanke det tok meg svært kort tid å forkaste. Men tanken måtte tenkes. En oversetter må kunne innestå for hvert eneste ord, hver eneste formulering. Ingenting må være basert på slump og tilfeldigheter, eller enda verre - manglende kunnskaper.
Det er ikke komplisert å oversette etter ditt syn, men en slik generalisering kommer garantert ikke fra en oversetter.
Her borte fra Sverige kan jeg, i anledning spørsmålet fra Livetleker, rapportere at dette hverken er noe fast uttrykk eller noe fast kyssested. Og at jeg dessuten holder med om at det låter mer klinisk/tørt/upoetisk på norsk enn på svensk.
Spectatia: Kan du utdype det siste? Hvorfor det lyder mer upoetisk på norsk enn på svensk? Jeg kan ikke se noe annet enn klangen av ordene, eventuelt.
Nei, jeg kan ikke det dessverre, har egentlig ikke noe konkret å underbygge med. Jeg får bare to ganske forskjellige følelser av det svenske og det norske ordet i denne sammenhengen, at det svenske virker sensuelt mens det norske mister sensualiteten.
Da må vel konklusjonen bli at det er din subjektive opplevelse som leser, slik vi alle har vår subjektive oppevelse av det vi leser. Kanskje vi er særlig følsomme for valører når det gjelder erotiske beskrivelser, jeg har en liten mistanke om det (jfr. f.eks. Bad Sex Award).
Men ettersom man ikke har noen slags forpliktelse til å stemme av med forfatteren, og hvis man vil beholde en mer sensuell stemning (hvis det nå virkelig _er_ en sensuell stemning man er ute etter i dette tekstpartiet, og ikke en nærmest parodisk ned-på-jorda-følelse), hvorfor da ikke skrive om hele greia til noe som beholder litt mer sensualitet også på norsk? At han kysset henne på halsen eller i nakken, for eksempel. Kan det være helt feil? Eller en annen litt mer kreativ og sensuell beskrivelse av noe i hals/nakke-regionen?
Digresjon 1: Jeg tror folk flest regner med at det er enklere å oversette fra svensk til norsk, enn f.eks. fra engelsk.
Men det er jo ikke nødvendigvis riktig. Det er veldig mange "feller" å gå i, når man befatter seg med en svensk tekst. Det er kanskje slektskapet som lurer oss...
Digresjon 2: Forleden ba jeg biblioteket vårt å ta inn det svenske bok-magasinet "Vi Läser". Å nei, svarte bibliotekaren, det har liten hensikt. For ingen av våre lånetagere leser svensk! (Hmm.)
Spectatia: Jo, man har selvfølgelig en forpliktelse til å stemme av med forfatteren, som du sier (et litt svesistisk uttrykk?). Umiddelbart fikk jeg stor sans for forslaget ditt om halsen, med hvis vi nå satser på at denne setningen rommer nøyaktig det samme på norsk som på svensk, direkte oversatt (og at din oppfatning av forskjell er subjektiv), så er jeg dermed utro mot forfatteren hvis jeg bruker halsen i stedet for kragebenet. Jeg må ha en god grunn til å skifte ut kragebenet med halsen, og det føler jeg ikke at jeg har.
Geir: Alle språk har sine utfordringer, og nabospråkene svensk og dansk har så absolutt sine. Slektskapet narrer oss, som du påpeker - tilsynelatende like ord har enten andre betydninger eller andre nyanser. Og vi snakker tross alt om tre forskjellige kulturer, likhetene til tross. Engelsk kan i så måte faktisk være enklere å forholde seg til, fordi forskjellen er så opplagt at man lettere kan frigjøre seg.
I skjønnlitterære sammenhenger er det vel alltid en slags avveielse mellom det strikt korrekte og det å beholde følelsen/stemningen/stilen eller hva man skal kalle det. (Det er derfor jeg er så glad for at jeg bare har faktatekster å forholde meg til for egen del, der det innholdsmessig korrekte alltid veier tyngst.) Og følelsen av hvorvidt du har god grunn til å skifte ut kragebeinet med for eksempel halsen er vel i seg selv subjektiv, som jeg ser det.
Har du forresten lest Översättarens röst av Christina Gullin? Hun gjør detaljerte sammenligninger og analyser av skjønnlitterære oversettelser og fører veldig interessante resonnement om eventuelle grunner til og effekter av at en oversettelse avviker fra originalen.
Og ja, ”stemme av” er en svesisme. Dette er et uttrykk jeg ofte må lete litt etter på norsk og engelsk, noe jeg ofte ikke tar meg tid til i et kommentarfelt når jeg regner med å bli forstått i alle fall. ”Sjekke” kan vel kanskje være et hverdagslig norsk alternativ?
Jeg har absolutt sans for dine argumenter, og det kan godt hende det blir halsen her.
"Översättarens röst" står i hylla foran meg, jeg tror det var du som gjorde meg oppmerksom på den i sin tid. Har ikke fått sett noe særlig på den ennå, men det skal jeg jammen gjøre.
Jeg syns virkelig ikke det burde bli "halsen" her! Grunnen til at nyckelben virker mer "sensuelt" enn kragebein (en intuisjon jeg for øvrig ikke deler), kan bunne i at svensk har en annen metafor som prefiks (=nyckel). Dermed kan ordet virke fremmed og dermed mer spennende enn det velkjente og derfor litt mer prosaiske kragebeinet. Begge metaforene er fine: Man kan se for seg dette beinet som enten en krage eller en nøkkel ... Og har man en kvinne man vil kysse foran seg, tror jeg beinet er like sensuelt for kysseren uansett hva man kaller det!
Men å bytte ut med halsen/nakken vil være en oversettersynd, syns nå denne oversetteren! (Og nei, det er ikke lett å oversette.)
Har jeg en tendens til å være enig med sistnevnte taler? Som tidligere sagt føler jeg at jeg ikke har god nok grunn til å skifte ut kragebenet med halsen. Spectatias subjektive oppfatning er ikke grunn god nok, selv om jeg langt på vei følger hennes tankegang. Når være tro mot forfatteren og når ikke? Når er utroskap troskap og omvendt? Nei, det er ikke lett.
Godt formulert den der "Når er utroskap troskap og omvendt?" - den fanget problematikken godt.
Men at nyckelben skulle være mer fremmed och dermed mer spennende enn kragebein stemmer ikke spesielt godt for min del.
"Halsen" er dog et alternativ som nok er litt vel lettvint, men som tidligere nevnt går det kanskje an å finne på en litt mer
kreativ og sensuell beskrivelse av noe i hals/nakke-regionen?
Ettersom det viser seg at denne bloggen trekker til seg oversettelsesnerder så kunne kanskje denne nøtta egne seg for en sånn statistisk undersøkelse som jeg ser noen bloggere driver med. Du får vel formulere noen varianter på denne setningen, Theme, og la leserne stemme. :-)
Det kunne vært interessant, men det får bli en annen gang. Imidlertid er du inne på noe jeg selv også har registrert, nemlig at aldri kommer det flere kommentarer enn når jeg tar opp oversetterspørsmål, så det er tydeligvis noe som engasjerer.
Et lille indskud: "stemme av" bruges også på dansk: at afstemme/ at stemme af med nogen.
Man siger også: at afstemme et regnskab, altså kontrollere om tallene passer.
Om det stammer derfra, ved jeg ikke.
Jeg synes nyckelbenet er et mye mer intimt ord enn kragebenet, det norske ordet gir overhode ikke samme assosiasjoner, iallfall ikke for meg. Har man en nøkkel, så har man adgang til noe.
Legg inn en kommentar