Klima og Kafka

Tre temaer preger Ivan Klimas Kjærlighet og søppel; hans arbeid som gatefeier, kjærligheten - det vil si forholdet til konen og elskerinnen - og Kafka. Kafka kommer første gang på tale en dag jeg-personen i boken snakker med en av sine kvinnelige kolleger idet han går fra jobbben.

«Da vi tar farvel, spør hun, mest av høflighet, hva jeg holder på med akkurat nå. Det forbauser henne at jeg har tenkt å skrive om Kafka. Hun mener tydeligvis at mennesker i min situasjon burde skrive om noe viktigere: om undertrykkelsen, om fengslene, om de forulempningene de statlige organene begår. Hun spør i det minste om jeg gir meg Kafkas verker i vold fordi de er forbudt.

Men jeg skriver om dem fordi jeg liker dem. Jeg synes de snakker levende og personlig til meg fra gamle tider. For korrekthetens skyld vil jeg tilføye at verkene hans ikke er forbudt; man har bare forsøkt å forvise dem - fra de offentlige bibliotekene, og fra menneskenes sinn.
Hun lurer på hvorfor nettopp hans verker. Er de så støtende politisk? Eller skyldes det at Kafka var jøde?

Jeg tror vi bare ville kunne finne et fåtall forfattere i vårt århundre som har interessert seg så lite for politikk og samfunnsanliggender. I hans verker blir aldri krigen eller revolusjonen nevnt, eller de ideene som kanskje hjalp til med å fremkalle dem, like lite som det finnes noe i verkene hans som kunne minne direkte om hans jødiske herkomst. At Kafkas verker blir holdt tilbake her i landet, har andre årsaker. Jeg vet ikke om det lar seg gjøre å definere dem på noen enkel måte, men jeg ville si at det som virker mest forstyrrende ved Kafkas personlighet, er sannferdigheten hans.»

Ivan Klima: Kjærlighet og søppel
Oversatt av Kjell Olaf Jensen og Michael Konupek