En oversetterutfordring

I den svenske krimmen jeg oversetter, og som nå er kommet til finpuss-stadiet, forekommer følgende setning:

"Han drog igen dörren till lägenheten och gick ut i köket med skorna på."

Oppgaven er: Grei ut om denne setningen. Med vilje oppgir jeg ingen kontekst. Jeg kan også si at det ikke ligger noen språkmessige utfordringer her, så jeg er ikke ute etter forslag til hvordan den skal oversettes. Hva er da det interessante med denne enkle og ukompliserte setningen?


OK, jeg skal komme med forklaringen.
"Hvis jeg går inn på kjøkkenet med skoene på, hvilket humør er jeg i da ...? Så sint av jeg gir blaffen? Så glad at jeg gir blaffen? Så lei meg at jeg ...?" sier kommentatoren Scribo. Og personen det er snakk om her, er nettopp lei seg, fordi dama (rettere sagt elskerinnen) har slått opp med ham. At han går inn i leiligheten sin og fortsetter inn på kjøkkenet uten å ta av seg skoene, indikerer altså at han er i en opprørt sinnstilstand. Hvorfor synes jeg dette er interessant? Fordi det viser at språk ikke bare er språk, men også kultur. Denne setningen forteller noe om en svensk sosial konvensjon, nemlig den tvangsmessige vanen med å ta av seg skoene når man kommer inn et sted, om så hjemme hos seg selv. Det gjør man også i Norge, vil noen nå straks si. Ja, men det er en forskjell. En av kommentatorene sier han er fornøyd bare folk tar av seg lua. Og her har vi forskjellen. I Norge har vi et relativt avslappet forhold til dette, men i Sverige er det tvangspreget. I Norge vil en gjest naturlig ta av seg på beina, i hvert fall gjøre mine til det, men ofte få beskjed (som i mitt hjem) om å beholde skoene på. Noe avhengig av vær- og føreforhold, selvsagt. Jeg snakker nå fortrinnsvis om sommerhalvåret og normalt, tørt vær. Selv føler jeg det ytterst ubehagelig å gå rundt i sokkelesten, og jeg vil ikke at mine gjester skal utsettes for det samme ubehag.
Men i Sverige er denne regelen absolutt, det er derfor jeg bruker uttrykket "tvangspreget". Å bryte denne konvensjonen i Sverige er til de grader i strid med takt og tone, på en helt annen måte enn i Norge, og for den saks skyld også i Danmark. Den siterte setningen sier derfor noe om personens sinnstilstand. Ved å beskrive at han låser seg inn i sin egen leilighet og durer rett ut på kjøkkenet uten å ta av seg skoene, viser forfatteren at han er ute av seg. Show, don't tell. Et bilde en svensk leser umiddelbart vil forstå, men som en norsk leser ikke vil ta med den samme selvfølge. Som oversetter har jeg imidlertid ingen mulighet for å formidle denne nyansen. Her er det ikke annet valg enn å oversette setningen direkte. Sånn sett spiller det ingen rolle i dette tilfellet om oversetteren har denne kulturelle kunnskapen eller ikke, men generelt er det selvfølgelig viktig at oversettere kjenner ikke bare språket de oversetter fra, men også kulturen det fungerer i. Det var det jeg ville vise.