Kvinner i krig

Aftenposten har en artikkel i dag om en dansk kvinnelig soldat, premierløytnant Anne-Cathrine Riebnitzsky, som har skrevet bok om sine erfaringer fra krigen i Afghanistan. Artikkelen finnes også på Aftenpostens nettavis, HER.

Jeg har truffet denne forfatteren flere ganger under mine arbeidsopphold på Det Danske Forfatter- og Oversættercenter i Viborg, hvor jeg som regel er noen uker hvert år for å pleie kontakten med danske kolleger og dansk språk og kultur. Sist sommer fortalte hun meg at hun skrev på «selvbiografien» sin, noe som kanskje forklarer hvorfor Politikens anmelder har kritisert boken for å handle mer om forfatteren enn om forholdene i Afghanistan, og da spesielt afghanske kvinner, siden Riebnitzsky er tilknyttet en avdeling som beskjeftiger seg med kontakt med sivilbefolkningen, og for hennes vedkommende fortrinnsvis kvinner. Bokens tittel er da også Kvindernes krig, og da siktes det formodentlig både til de kvinnelige soldatene i Afghanistan på den ene side og afghanske kvinner på den annen side. Stor oppmerksomhet i Danmark har boken uansett fått. Politikens anmeldelse HER.

Da vi satt der på den danske herregården i juni i fjor og skrev på hvert vårt, og hun fortalte at hun snart skulle til Afghanistan igjen, prøvde jeg å forestille meg hvordan det måtte være. Fra dansk idyll til noe som vel må kunne karakteriseres som det totalt motsatte i enhver forstand, geografisk, kulturelt og politisk. For meg kommer omtalen av hennes bok som et apropos til en av de siste bøkene jeg leste, nemlig den afghansk-franske forfatteren Atiq Rahimis Tålmodighetens stein. En naken og vond bok (og velskrevet, siden han fikk Goncourt-prisen for den, Frankrikes høyeste litterære utmerkelse) om en kvinneskjebne i Afghanistan. Og fremragende oversatt til norsk av Tom Lotherington. En kort omtale av boken i Bok & Samfunn HER.

PS Riebnitzsky er både utdannet offiser i den danske hær og utdannet forfatter ved forfatterskolen i København (HER). En litt spesiell kombinasjon, kanskje. (Forfatterskolen i København har tydeligvis en veldig etablert posisjon i det danske litterære liv. Det virker på meg som om alle yngre danske forfattere har gått der. Det er også den eneste forfatterutdannelsen i Danmark, så vidt jeg vet.)