Jeg tror det var en kommentator her i bloggen som anbefalte Gabriel Michael Vosgraff Moros bok 365 dager med Ludwig Wittgenstein. Av en eller annen grunn bet jeg meg merke i den, og lånte den på biblioteket. En glimrende innføring i Wittgenstein må denne boka være; jeg klarte ikke å legge den fra meg. Da jeg leste den ferdig i går, ble jeg nysgjerrig på om jeg hadde noe av Wittgenstein i hylla. La meg si med en gang at jeg for lengst har mistet oversikten over hva jeg har og ikke har. Jeg har samlet på bøker hele mitt liv, og samlingen er aldri blitt desimert. Jeg opererer vel nå med et antall på cirka syv tusen. Tapet av oversikt fører til en del morsomme episoder, som for eksempel at jeg kjøper bøker jeg har fra før. Jeg kunne ikke huske at jeg hadde noe av Wittgenstein, men en kikk i avdelingen for filosofi (jeg har ikke akkurat innført Dewey-systemet, men en viss orden er det - sakprosaen er stort sett inndelt tematisk, og skjønnlitteraturen langt på vei alfabetisk. Men vi snakker hele tiden om en viss omtrentlighet.) avslørte at Wittgensteins Filosofiske undersøkelser befant seg der. Tydeligvis ulest. Men jeg kjøper så mangt "til senere bruk". Før eller siden får man bruk for det utrolige. Etter enda litt mer leting i filosofiavdelingen dukket sannelig også Kultur og værdi opp, med underittelen "Spredte bemærkninger". Med andre ord Wittgensteins Vermischte Bemerkungen, i dansk oversettelse. Jeg visste ikke at jeg hadde noen av dem, men den siste hadde jeg vitterlig gjort understrekninger i, så jeg må jo ha lest den, i hvert fall lest i den. To bøker av Wittgenstein - det var jo ikke verst.
Men så kom jeg til å tenke på en bunke bøker jeg har liggende på salongbordet på kontoret mitt, med litt sære forfattere som Cioran, Proust og Kafka. Kunne det være noe Wittgenstein der, kanskje? Det kunne det. Der dukket både et av hans hovedverk, Tractatus Logico-Philosophicus og Den ukjente dagboken opp. Pluss den norske utgaven av Vermischte Bemerkungen, Filosofi og kultur - spredte bemerkninger. Oversatt av Knut Olav Åmås forøvrig, som Moro stadig refererer til, og som har skrevet en bok om Wittgensteins norgesopphold. Med andre ord viste det seg at jeg hadde hele 5 bøker av Wittgenstein. Den ukjente dagboken må jeg forresten også ha lest i, for jeg har sitert fra den her i bloggen. Det kom faktisk som en overraskelse på meg at jeg allerede hadde Ludwig Wittgenstein som tema her. Moros bok var forresten så god at den må jeg bare også ha. Jeg skal skrive mer om den siden.
4 kommentarer:
Så flott at du likte den. Jeg tror ikke den selges lenger, men ta kontakt med Moro gjennom hjemmesiden hans, så får du nok tak i den: ) http://www.gabrielmoro.com/no
Det var du som tipset meg om den? Den er fortsatt i handelen, både Norli og Haugenbok har den i hvert fall på sine nettsider. Skal kjøpe den neste gang jeg er på kontantsalget.
Tipset er notert. Mitt lille bibliotek har ikke den boka, men de kan jo bestille den for meg.
Wittgenstein er også representert med etpar titler i mine hyller. Og det er bare å innrømme; jeg forstår lite eller ingenting av hans filosofi.
Men mannen og hans skjebne er fascinerende. (Det ble forresten laget en (tysk?) spillefilm om ham for noen år siden. Den skulle jeg gjerne ha sett.)
Jeg har nok noe mindre veggplass enn deg og dermed langt færre bokrygger å se på, men "Det stille alvoret" (av Åmås og Larsen, m etterord av Fløgstad) står nå her, og en "Wittgenstein" i utvalg fra Pax 1967, nedsatt fra 12,50 til 11,00 antagelig i forbindelse med bortfall av bokmoms. På tide å få lest den.
Legg inn en kommentar