«Dagen som gjorde at ingenting lenger skulle bli det samme som før i Raimund Gregorius’ liv, begynte som utallige andre dager.»
Slik begynner Nattog til Lisboa av Pascal Mercier, som jeg nå har anskaffet meg og leser. Unektelig en god åpningssetning, ikke sant? Den pirrer nysgjerrigheten og drar leseren inn (det eneste jeg har å utsette på den, er at den nesten virker utstudert ...). Og så er det noe med tog, noe som innebærer forandring; oppbrudd, bevegelse, ankomst. Tenk på Graham Greenes Toget til Istanbul og Agatha Christies Mord på Orientekspressen (vel det samme toget?) En kultivert pendant til amerikanernes litterære road movier.
Språket i Nattog til Lisboa er nydelig, som alltid i Geir Pollens oversettelser fra tysk. For Pascal Mercier later til, sitt franskklingende navn til tross, å være en tysktalende (og -skrivende) sveitser.
Det er ikke måte på hvilke superlativer denne boken har høstet, og den er solgt i millionopplag. Når jeg, som vanligvis styrer unna bestselgere, leser den, er det fordi jeg merket meg den på grunn av et sitat eller to som gjorde at den fenget oppmerksomheten, lenge før jeg ble klar over at den var en bestselger.
3 kommentarer:
Hva mener du, eller hva legger du i at åpningssetningen virker utstudert?
Boken er forresten lagt til på min ikke-eksisterende liste av "bøker som skal leses".
Er det ikke selvforklarende? Denne setningen er svært bevisst formulert for å trekke leseren med seg fra første øyeblikk. Men ordet "utstudert" er kanskje for negativt ladet.
Ja, "utstudert" har en negativ klang, iallfall i mine ører; jeg synes setningen er innbydende, forlokkende og balanserer fint - en slags likevekt mellom noe godt og noe vemodig. Jeg tenkte umiddelbart på Graham Greene, uten at jeg riktig vet hvorfor (ikke fordi du nevner ham senere i innlegget, altså).
Men da kan vi slå fast: "Ja til utstuderte tekster!".
Legg inn en kommentar