På godt og ondt er det herlig å skrive

Han levde intenst i de øyeblikkene han skrev: "På godt og ondt er det herlig å skrive, ikke lenger å være seg selv, men å bevege seg i et helt univers man selv har skapt. I dag, for eksempel, red jeg som mann og kvinne, både elsker og elskerinne, en høstettermiddag under gult løv, og jeg var også hestene, løvet, vinden, de ordene menneskene mine ytret, selv den røde solen som nesten fikk dem til å lukke sine elskovsdrukne øyne." Og da han kom til det punktet da han måtte ta livet av Madame Bovary, forestilte han seg hennes kval så intenst at han kjente den blekkaktige smaken av arsenikk i sin egen munn og nesten kastet opp.

Fra A.S. Byatts forord til Madame Bovary