13. mai 2011

Ein viel lesendes Volk?

Det slår meg når jeg er i Tyskland, at tyskerne må være et lesende folk. Bokhandler og antikvariater er som regel å finne sentralt i bybildet, og Nürnberg og Hannover, som jeg nettopp var innom, var intet unntak. Det virker også som bokhandlene stort sett er selvstendige, uten den påtrengende kjededominansen som i Norge. Dette er kanskje forklaringen på at utvalget virker bredt, og ikke hysterisk bestselgerorientert slik det dessverre har utviklet seg her på berget.
Heldigvis, eller dessverre, alt etter hvordan man ser det, tilbrakte jeg så lange dager på tyske motorveier at bokhandlene var stengt da jeg omsider hadde tid til å vandre gatelangs.


Et kuriøst innslag i bybildet i Hannover, er bokskapene som står plassert rundt omkring. Jeg så ett av dem, det som står utenfor Marktkirche i sentrum. Det er åpne bokskap hvor man kan låne/ta/bytte bøker. Mer om ideen bak Offener Bücherschrank kan leses HER.
Det utrolige er at disse skapene ikke er utsatt for hærverk. Det har riktignok forekommet, men ikke i noe nevneverdig omfang. Hadde dette gått i Norge? Jeg tviler.


Rett over gaten der jeg bodde hos venner i Hannover, lå det en gammel kirkegård med en del prominente graver (Gartenfriedhof). Her står jeg ved antagelig den mest fotograferte av dem, nemlig graven til Charlotte Kestner, født Buff (1753-1828). Hvis det ikke ringer noen litterære bjeller, kan jeg opplyse at hun var modellen til en av de mest kjente kvinneskikkelser i verdenslitteraturen, nemlig Lotte i Unge Werthers lidelser. Og selvfølgelig den selvsamme i Thomas Manns Lotte i Weimar.


Universalgeniet Gottfried Wilhelm von Leibniz må antagelig kalles Hannovers store sønn, selv om han var født i Leipzig. Men det var i Hannover han utfoldet seg. På veggen til Historisches Museum står følgende sitat av ham i neonbokstaver: "Es gibt nichts Ödes, nichts Unfruchtbares, nichts Totes in der Welt, kein Chaos, keine Verwirrung außer einer scheinbaren; ungefähr wie sie in einem Teiche zu herrschen schiene, wenn man aus einiger Entfernung und sozusagen ein Gewimmel von Fischen sähe, ohne die Fische selbst zu unterscheiden."
Jeg har forgjeves prøvd å finne en norsk oversettelse, og jeg våger meg ikke på det selv.


Hannovers store sønner innen kunsten er Kurt og Ernst Schwitters (far og sønn), hvis kunstneriske arv forvaltes av Kurt und Ernst Schwitters Stiftung ved kunsthallen Sprengel Museum i Hannover. Både far og sønn hadde et nært forhold til Norge. Ernst hadde allerede mange Norges-opphold bak seg da han og faren dro i eksil til Norge i 1937. Da tyskerne okkuperte Norge, flyktet de til England, der Kurt døde i 1946. Ernst vendte tilbake til Norge og bodde her til sin død i 1996. En norsk Wikipedia-artikkel om Kurt Schwitters HER. Biografisk om Ernst Schwitters HER.
Bildet er et av Kurt Schwitters' figurative malerier med tittelen "Norwegische Landschaft bei der Insel Hjertøya" (Molde).



Om bokhandlene i Hannover var aldri så lukket for dagen, dro jeg likevel derfra med en pen bunke bøker om Kurt og Ernst Schwitters (privat gave).

2 kommentarer:

torbjørn hauken sa...

Interessant! Når det gjelder bokbytteskapene fins det noe liknende på Finse jernbanestasjon, men da inne på venteværelset, og pga værgudene må det nok være innnendørs her. Det hadde kanskje vært en ide å få NSB til å være behjelpelig med å ha en slik ordning på en del av stasjonene, som kjent går det ikke alltid et tog når det skulle ha gått...

Kasiopeiia sa...

Åh, sånne bokskap skulle vi jammen meg hatt ja - morsomt!