Leserapport

Selvfølgelig har jeg med meg bok på ferie, nærmere bestemt Graham Greenes Makten og æren. Jeg hadde trodd den skulle vare ferien ut, men i går tok den slutt. Det er en bok av den typen det er vanskelig å legge fra seg. Man skjønner hvorfor den er havnet på opptil flere lister over verdens beste bøker, blant annet i Bokklubbens serie Århundrets bøker. Denne boken må være Greenes absolutte mesterverk og forener til fulle hans to markante sider som forfatter; dybde og spenning. Om denne boken føler jeg meg fristet til å bruke formuleringen "ikke et overflødig ord", og det er ingen frase. Hvert ord i denne boka har sin fortjente plass og vitner om Greenes enestående evne som forteller. Det er en spennende bok, med indre og ytre spenning i symbiose.
Som katolikk i Greenes univers får man en ekstra bonus, men det er selvfølgelig ingen forutsetning for å få en store leseopplevelse av denne boken.

Boken var så medrivende og spennende at jeg som sagt ikke klarte å legge den fra meg, med det resultat at den ble utlest fortere enn beregnet. Jeg hadde rett og slett tatt med meg for lite lesestoff, og sto plutselig uten bok. En grusom situasjon, særlig fordi jeg befinner meg i et land hvor jeg ikke behersker språket utover et enkelt turistnivå. Jeg kunne selvfølgelig funnet meg en engelsk bok i en kiosk eller bokhandel, men jeg liker å lese norsk. Siden leiligheten jeg befinner meg i høyt her oppe på restene av en romersk byumur, bare bebos av nordmenn, er den imidlertid også utstyrt med et bitte lite utvalg av norskspråklig litteratur. Nærmere bestemt ca 25 bøker, hvorav ca 20 skjønnlitterære, både oversatte og norskskrevne. Ingen av disse fristet meg noe særlig. Dels var det bøker jeg har selv hjemme. Men en bok måtte jeg ha, og etter en del vurdering valgte jeg Jette A. Kaarsbøls Den lukkede bok, oversatt fra dansk av Erik Johannes Krogstad. Til tross for at den norske tittelen irriterer meg - Den lukkede bok lyder altfor dansk, den burde hett Den lukkede boken på norsk. Om dette er oversetterens valg eller ikke, er umulig å vite. Det er forlaget som bestemmer tittelen. Oversettelsen ellers er aldeles nydelig etter å ha lest 63 side av i alt ca 500. Det eneste som skurrer litt, er uttrykk som "konen hans" og "broren hans" i stedet for "hans kone" og "hans bror", som ville vært mer tidsriktig på norsk i en bok hvor handlingen foregår ca 30 år på hver side av år 1900.

Men som sagt - en god oversettelse ... av en god bok. For heller ikke denne klarte jeg å legge fra meg. Med tanke på at dette er en debutroman, er den rett og slett imponerende, og man forstår hvorfor Kaarsbøl fikk både Boghandlerklubbens Gyldne Laurbær og Læsernes bogpris i hjemlandet. En glimrende fortellerevne og ikke minst gode karakterskildringer. Kanskje får jeg lest den ferdig før hjemturen, hvis ikke får jeg skaffe meg den når jeg kommer hjem. Eller kanskje jeg er så frekk at jeg "låner" den med meg? Et etisk dilemma. Er det i så fall en formildende omstendighet at jeg selv har bidratt med en bok til leilighetens beskjedne bibliotek?