Via Appia til høyre i bildet, frem mot portalen.
I disse dager kommer den nye boka mi ut på Gyldendal og som hovedbok i Bokklubben Barn. Jeg vet at jeg allerede har sagt mye om den, men det er nå engang sånn at det å utgi en bok er noe man blir veldig opptatt av. Min oversettende og skrivende kollega Tom Lotherington har sagt noe om at det er publiseringen som er avhengighetsskapende. Og det er riktig det, hver bokutgivelse er som en slags rus, uansett hvilket nummer i rekka den er (jeg har en del bøker bak meg).
Men til saken: Den nye boka mi, Sprø historie, er hva tittelen forteller, en sprø gjennomgang av historien, både norges- og verdenshistorien. To av kapitlene handler om vår klassiske arv, dvs. de gamle grekere og de gamle romere. Skjebnen ville det slik at omtrent samtidig med publiseringen av boka, befinner jeg meg på klassisk grunn, nærmere bestemt i Italia. Leiligheten jeg bor i, klamrer seg fast på en gammel romersk bymur med utsikt over den delen av Middelhavet som kalles Det tyrrenske hav, og også overalt ellers i den gamle bydelen (centro storico) jeg befinner meg i, popper levninger etter de gamle romere opp. For eksempel utgjør romernes viktigste vei, Via Appia, en del av gamlebyens piazza (sentrale torv), rett borti gata her. Den har jeg vandret på i dag. For meg inngir det en slags ærefrykt å være i så tett kontakt med historien.
Ved piazzaen ligger også gamlebyens kirke, hvor jeg har feiret messen i dag. Å være norsk katolikk i Italia er et paradoks, jeg er turist, men som katolikk er jeg samtidig på hjemmebane. Kirkene her er også min kirker, de religiøse uttrykksformene velkjente og kjære. Og i den lille butikken like bak kirken har de utmerket rødvin til 2 Euro flasken "En frukt av vintreet" som det heter i messen. Italia er ellers ikke noe billig land, for den som tror det.
Buona sera. Kvelden senker seg over Middelhavet, døra står åpen ut mot den ca 1 meter brede passasjen øverst på bymuren. Bygget av de gamle romere.
4 kommentarer:
Misunner deg faktisk ikke denne gang, for det er forbasket godt å leve i Norge i mai måned.
Men vinprisene da, mann...!
Enig med deg når det gjelder Norge i mai. Jeg gleder meg til å komme hjem til hagen. Men nettopp når det gjelder hage, er det mye inspirasjon å hente her. Og det som blomstrer her nå, får jeg med meg hjemme når jeg er tilbake.
Den gule stigen sto ikke der for en uke siden, ihvertfall ikke ifølge mine bilder. Og la du merke til den tykke dama som satt på et trappetrinn i portalen? I skyggen, med en sigarett i hånden. Jeg var på det torget hver dag i en uke, og hun satt på samme plass hver gang. Det virket som om hun ikke hadde rørt seg.
Gratulerer med ny bok :-)
Solgunn: Jeg må innrømme at bildet er hentet fra nettet, siden jeg ikke har programvare til å behandler bilder på mini-PC-en jeg har med meg. Stigen er ikke der nå heller. Damen du snakker om, har jeg nok sett, ja. Senest i går, i den lille butikken til venstre gjennom portalen. Litt nede i bakken på den andre siden av plassen, ved springvannet på høyre side, var det kattemating i stor stil i går kveld. En dame med bil la ut aviser på brosteinene og porsjonerte ut kattemat til ca 30 katter.
Legg inn en kommentar