Fra en forfatter og oversetters liv

For noen uker siden fikk jeg beskjed fra forlaget (Gyldendal) om at jeg var nominert til Kulturdepartementets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur i 2011. Mer om kategorier osv. HER, hos Norsk barnebokinstitutt, som administrerer jury og utdeling. Få dager senere ble jeg oppringt fra instituttet, som kunne fortelle at jeg hadde fått prisen.

 Selve utdelingen foregikk ved en tilstelning i Nasjonalbiblioteket på Drammensveien i Oslo (gamle UB), hvor Norsk barnebokinstitutt holder til. Det var kunsteriske innslag, taler av kulturministeren, barnebokinstituttets direktør og av juryens formann. Prisvinnerne kunne ha med seg noen gjester, og jeg hadde med meg min kone og to venner. Dessuten var sjefen for Gyldendal barn & ungdom og to av redaktørene mine til stede. Mange pene ord ble sagt om viktigheten av god litteratur for barn og ungdom. Etterpå var det fingermat og vin og selskapelig samvær, og jeg traff mange kjente.

Om kvelden inviterte Gyldendal meg og forlagets andre prisvinner (Hilde Hagerup, fagbokprisen for en bok om Virginia Woolf) og våre respektive ektefeller på middag på en fin restaurant. Våre to priser ble i tillegg markert med ganske store annonser i Klassekampen og Dagbladet. Hyggelig med en faglig anerkjennelse, selvsagt. Hyggelig å bli satt pris på og feiret. Fint å bli sett. Oversettelsene jeg fikk prisen for, var de to første bindene i en serie som heter Blade, ifølge forlaget en «gripende, aktuell og vanvittig spennende thrillerserie for ungdom». Serien er skrevet av den engelske forfatteren Tim Bowler, som jeg hadde et trivelig møte med på bokmessen i København i november. Veldig morsomt å kunne fortelle ham at den norske oversettelsen ble prisbelønt. Forhåpentligvis kommer han til Norge i løpet av året.

Morsomt var det også med alle gratulasjonene som strømmet inn fra kolleger og venner og kjente og ukjente. Min pris ble omtalt i de to største lokalavisene på disse kanter, og mange hadde fått det med seg. Siden jeg ble i Oslo noen dager og fikk meg med ytterligere en fin middag i en annen oversettermessig sammenheng, og jeg fortsatt blir gratulert av folk jeg kjenner, senest under kirkekaffen i dag, føles det som om jeg og prisen er blitt feiret hele uken. Heldigvis ligger jeg romslig an tidsmessig med den oversettelsen jeg holder på med nå, sånn at jeg kunne tillate meg noen dager fri. Og en fin avveksling fra skrivebordstilværelsen var det jo, selv om jeg ikke hører til dem som klager over at det er en ensom tilværelse å være forfatter og oversetter (til de som dyrker den myten, kan man si som Lars Saabye Christensen i et intervju i Klassekampen i går, at det burde de jo tenkt på - og at det er like ensomt å stå på toppen av et stillas og mure.) Selv føler jeg meg utrolig privilegert som kan leve av å være forfatter og oversetter. Og når jeg får en pris - dette var min første - føler jeg meg enda mer privilegert!