Hagevandring

«Ferie er straff,» sa Fellini. Jeg kunne nesten si det samme. Sånn er det kanskje når man er sin egen arbeidsgiver og jobben er en livsstil fordi jobb og interesser går opp i en høyere enhet. Jeg jobber ikke noe mindre intenst om sommeren enn ellers. Jeg oversetter, skriver og leser. Jeg skal ingen steder nå juli. Aller minst da. Men dører og vinduer står åpne mot sommeren, det vil si hagen, og når jeg trenger en pause, vandrer jeg en tur der ute. Måltider inntas ute. Når det regner, sitter jeg på det overdekkede uterommet og nyter lyden og lukten av regn og vegetasjon. Jeg har ingen illusjoner eller forventninger om den perfekte sommeren som tabloidmediene maser om. Sommeren er her og nå, og jeg nyter den i alle dens avskygninger. Her er en liten bilderapport fra formiddagens hagevandring, da jeg trengte en liten pause etter å ha oversatt ca ti sider av en dansk krim.

Peonene blomstrer av. Ingenting varer evig. Men forfallet har sin egen estetikk.

En død fugl på en av uteplassene. Selv om hagen vår ligger i et sentrumsnært byområde, er den helt omgitt av store løvtrær og annen grønn vegetasjon med et yrende fugleliv.

I dag la jeg for første gang merke til at solbær, rips og kirsebær begynner å få farge.

Et lukeprosjekt på vent (og ja, det er tid for plenklipp igjen).

Min faste følgesvenn på alle hagevandringer.