PEONTID
Og nå er det
peontid, også
for alle som ikke
elsker peoner,
peontid, også
for alle som ikke
elsker peoner,
er det peontid.
Ernst Orvil: "Peontid" fra I og for seg (1975)
(Reprise fra 9. juli 2007)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Statens kunstnerstipend er tildelt. På DENNE siden er det lenker til listene over både kunstnerstipender og garantiinntekter. Flere i det l... -
"Hvis man leser en bok som gjør jævla sterkt inntrykk, gir man jo faen i om forfatteren har skrevet flere bøker. Reisen til nattens en...
1 kommentar:
Her hos meg er peonene nesten ferdigblomstret. Vi var på ferie midt i blomstringsuka, og det var litt ille.
Jeg har fem peoner. Fire har jeg kjøpt selv. Tre av dem blomstrer, den fjerde vil ikke, - selv om den er ti år og står i samme bed med noen som vil. Den femte er en familiepeon. Den har blitt flyttet hver gang Thvs familie har brutt opp. Hvor den opprinnelig kom fra, vet vi ikke, men den sto i doktorgården i Degernes sånn på 1920-tallet, så ble det doktorgården på Lisleby her i Fredrikstad, så hos tante Signe borte i gata her og da hun døde og huset ble solgt, flyttet vi den hit. Og den er villig! Den blomstret samme år som vi flyttet den.
Jeg liker peoner.
Legg inn en kommentar