Solsidan

Lesere av denne bloggen har trolig fått med seg at jeg ikke ser fjernsyn, bortsett fra å bruke fjernsynet som filmfremviser. Det eneste unntaket jeg gjør, er at jeg av og til ser på "Nytt på nytt". Enhver form for fellesritualer, som Dagsrevyen, Skavlan og lignende, skyr jeg som pesten, for ikke å snakke om alt som bærer merkelappen "underholdning". Dette innebærer at jeg heller ikke ser på serier. Tidligere så jeg mye på for eksempel Friends og Seinfeld, dvs serier med mye verbal humor. I går satt jeg imidlertid foran fjernsynet og så på en svensk serie som heter Solsidan. På DVD, riktignok, men likevel. Den var mer eller mindre pådyttet meg av en bekjent som påsto at dette var noe av det morsomste hun hadde sett. Jeg var skeptisk, men ga den et forsøk, og jeg likte det jeg så. I DETTE blogginnlegget kan du lese mer om serien. Sammenligningen med Seinfeld er ikke dum. Jeg tror dessverre heller ikke at det kan lages noe så bra som dette på norsk. I Norge tror man at humor er ensbetydende med å gjøre seg til.