29. november 2012
Leserapport
Av og til, som for eksempel nå nylig, havner jeg i den besynderlige situasjon at jeg ikke vet hva jeg skal lese. Situasjonen er besynderlig fordi jeg er omgitt av tusenvis av bøker, hvorav en del venter på å bli lest, og mange som jeg gjerne skulle lest om igjen. Som det fremgår av den venstre spalten her, har jeg også en liste over den planlagte lesningen fremover. Da burde det jo bare være å gå videre på denne listen.
Men av og til opplever jeg at så enkelt er det ikke. Bøkene på listen frister kanskje ikke, og mitt håp om at en bok «skal komme til meg», blir ikke innfridd. Noe av årsaken akkurat nå, er antagelig at Anna Karenina, som jeg nylig ble ferdig med, etterlot seg et slags vakuum, et tomrom som ikke var så lett å fylle. Anna Karenina er tross alt en omfattende leseopplevelse både i omfang og intensitet.
Løsningen ble i første omgang å ta et «friminutt» med sakprosa, nærmere bestemt Kaja Schjerven Mollerins essaysamling Sammen, hver dag, som jeg allerede har sagt en del om. Hittil har jeg bare ført opp skjønnlitteratur på leselisten, men nå har jeg også begynt å føre opp sakprosa som jeg leser fra perm til perm.
En av bøkene jeg hadde på leselisten, var Edmund de Waals Haren med øyne av rav, som jeg anskaffet fordi jeg hadde lest så mye positivt om den. Innimellom lesingen av Kaja Schjerven Mollerins essays tok jeg den frem og bladde litt i den, uten at den fenget veldig. Så gjorde jeg det litt dumme at jeg skumleste hele boka, og tenkte at jeg kanskje fikk nøye meg med det. Men så ble jeg ferdig med Mollerin, og så forsvant vel vakuumet etter Anna Karenina, og så tok jeg Haren med øyne av rav frem igjen, og nå er jeg godt i gang med den og trives med denne familiehistorien, som også er et spennende innblikk i europeisk historie.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Statens kunstnerstipend er tildelt. På DENNE siden er det lenker til listene over både kunstnerstipender og garantiinntekter. Flere i det l...
-
"Hvis man leser en bok som gjør jævla sterkt inntrykk, gir man jo faen i om forfatteren har skrevet flere bøker. Reisen til nattens en...
6 kommentarer:
Jeg syntes også denne boka var god, særlig historien om familien og netsukene. Det er nok også en god oversettelse.
For den som liker hager, er Karel Capeks bok "Et år i min hage" alltid god "pauselesning". Da går man bare inn på måneden i dag, og så er man i hagen ...
Odette: Ja, oversettelsen er god. Christian Rugstad er en av mine yndlingskolleger. Han oversetter også fra Portugisisk; Pessoa, Saramago, Vila-Matas.
Scribo: Jeg kjøpte den en gang, men må innrømme at jeg ikke har lest den. Kanskje neste pause ...
"Et år i min hage" er oversatt av Harald Thaulow (1887-1971), iflg Wikipedia; norsk forfatter, skribent og hageentusiast. Etter min mening, helt nydelig oversatt!
Helt sikkert. Jeg hadde hagebøkene til Harald og Pus Thaulow i antikvariatet, og angrer litt på at jeg solgte dem, en fare ved å være både boksamler og antikvarbokhandler. Og hageentusiat, kan jeg vel kanskje kalle meg, selv om det er anleggsbiten og ikke plantedyrking som opptar meg mest.
Takk, de hagebøkene må finne og lese.
Legg inn en kommentar