Å samle på bøker

Å omgi seg med bøker er en lykke, men kan også by på praktiske problemer når det blir mange av dem. Da tenker jeg selvsagt først og fremst på bokhylleplass, som det før eller siden har en tendens til å bli for lite av. Men når folk sier at de ikke kan kjøpe flere bøker fordi de ikke har plass til dem, tenker jeg i mitt stille sinn at de er ikke ekte bokelskere, for en ekte bokelsker lar aldri sin kjærlighet til bøker begrenses av plassmangel. Slik er det i hvert fall med meg, og på seg selv skal man jo kjenne andre, som kjent.

Sist jeg flyttet, for ca femten år siden, til det huset jeg bor i nå, sa jeg på fleip da bokkasse etter bokkasse ble båret inn, at i mitt neste liv skal jeg samle på frimerker. Siden er det kommet utallige bøker i tillegg, og de fortsetter å komme. Jeg må få telt dem en gang, men den antatte beholdningen ligger et sted rundt 7-8000. Og nå er bokhyllemangelen prekær; en kritisk masse er nådd. Bøker i stabler på gulvet ser ikke pent ut, men minst like ille er det at provisoriske oppbevaringsløsninger gjør boksamlingen uoversiktlig. Det blir vanskelig å finne det man er ute etter, og når man mister oversikten, øker også risikoen for at man kjøper bøker man har fra før. Det vet jeg av erfaring. Som sagt; bokhyllemangelen er nå prekær.

For et par år siden kvittet jeg meg med en lang rekke Billy-hyller, som trofast hadde rommet bøkene mine i rundt tyve år, og erstattet dem med skreddersydde, veggfaste bokhyller. De nye bokhyllene ga noe mer plass, men gevinsten var like mye estetisk - de veggfaste bokhyllene, som går fra gulv til tak - gjorde rommet (stuen) til et rom møblert med bøker på en måte som ga mer atmosfære, men likevel uten å bli for dominerende (stuen er på ca 60 kvm). Men nå trengs altså mer hylleplass. Etter nøye vurdering har vi kommet til at et skap kan flyttes slik at verdifull veggplass frigis til nye hyller. Det vil gi et kjærkomment antall hyllemeter. Dessuten kan frittstående hyller på begge gjesterommene erstattes med veggfaste hyller som utnytter plassen bedre, og som dermed gir flere hyllemeter. Til sammen vil disse tre hylleprosjektene gi plass nok til at orden og oversikt langt på vei kan opprettes.

Som en sideordnet del av prosjektet tømmer jeg loftet for «gammelt slagg», dvs bøker som en gang ble anskaffet med tanke på antikvariatet jeg startet og drev noen år, men som jeg ikke er interessert i å innlemme i samlingen. De av disse bøkene som kan selges, vil bli solgt, de andre vil rett og slett bli kastet. Dette vil frigjøre plass i de provisoriske bokhyllene på loftet til at jeg kan ha arkivet mitt der (bøker jeg har skrevet og oversatt, pluss lageret av frieksemplarer av disse). Dette vil igjen frigjøre plass på kontoret mitt, som også er overfylt og lettere kaotisk. På sett og vis opererer jeg nemlig med to boksamlinger, en privat og en jobbmessig. Det er riktignok ikke vanntette skott mellom dem, men de fyller ulike funksjoner og befinner seg i ulike rom. Den yrkesmessige boksamlingen, som jeg har på kontoret mitt, det største rommet i annen etasje, er ordbøker og andre oppslagsverk, fagrelaterte bøker, dvs bøker om å skrive og oversette, samt bøker anskaffet i forbindelse med tidligere og planlagte bokprosjekter (det kreves bøker for å lage bøker). Teoretisk sett har jeg overflod av plass, med et hus på i alt 400 kvm anvendbar gulvflate, men man kan jo ikke snekre opp bokhyller overalt heller, det må være en plan i det hele.

Men i går var snekkeren her, de nye bokhylleprosjektene er avtalt, og hvis alt går som det skal, kan jeg tilbringe romjula (for selv frilansere må ta seg litt fri iblant) med å rydde og systematisere bøker på plass i nye hyller. Det er et lystbetont arbeid, det vet jeg også av erfaring. Bøker som har ligget nedstøvet og bortgjemt, kan igjen komme til heder og verdighet, og kategorier som har vært splittet og oppdelt, kan samles. Er det noe bøker liker, er det å komme sammen med sine likesinnede. Da stimulerer og forsterker de hverandre, og ikke bare det; de fremstår nesten som nye for eierens blikk. Tyve essaysamlinger spredd rundt omkring, er bare rot, men kommer de sammen, utgjør de straks en samling i samlingen. Og bare når det er orden og system, kan man vite hva man har og hva man ikke har. Boksamlingens funksjonalitet og nytteverdi øker, det samme gjør den estetiske nytelsen. 

Om alle disse veggfaste hyllene er noe pre den dagen huset skal selges, er tvilsomt. Folk flest har jo ikke så mange bøker. Men da får de bare rive dem ned, det angår neppe meg på det tidspunktet. Akkurat nå er det jeg som lever her, og jeg lever med bøker.