2. mai 2013

Prousts underfundighet og hans veloppdragne anarkisme



Hvor leser man ikke Proust ... skjønt her er nok fruen i huset mer opptatt av andre sysler, som vi vet.

Hun gikk rolig ned da det var middagstid, - med sin gamle staselige holdning. Han var fremdeles gul om gjellene, på vei inn i et av de der leveranfallene sine, og da ble han for alvor rar av seg. - Han satt og leste i en fransk bok.
«Har du lest noe av Proust?» spurte han henne.
«Jeg har prøvd, men han kjeder meg.»
«Han er virkelig noe helt for seg selv.»
«Det er mulig! - Men han kjeder meg - alt det subtile ordkløveriet! Han har ikke følelser, han har bare strømmer av ord om følelser. Jeg er trett av selvgod sjelfullhet.»
«Ville du foretrekke selvgod sanselighet?»
«Muligens! Men det lot seg kanskje gjøre å få tak i et eller annet som ikke var selvgodt.»
«Nåja, jeg for min del liker Prousts underfundighet og hans veloppdragne anarkisme.»

D.H. Lawrence: Lady Chatterleys elsker
Oversatt av Leo Strøm

Ingen kommentarer: