I et innlegg i 2008 sa jeg, at en vakker dag (eller kanskje en helt ufyselig dag) skal jeg gå løs på Proust. Og nå har det skjedd. Nå leser jeg På sporet av den tapte tid. Jeg har prøvd flere ganger tidligere, men aldri klart å trenge inn. Nå var det verket selv som tok avgjørelsen, ikke jeg. Men nå er jeg altså på sporet, jeg er fortapt, og jeg kommer til å bruke mye tid på Proust.
Man kan si at dette inngår i en overordnet leseplan jeg har om å lese mest mulig av de store verkene i litteraturen. Først og fremst for min egen skyld, men også fordi jeg mener det hører med til allmenndannelsen. Flaubert, Joyce, Dostojevskij og Tolstoj har stått på programmet de seneste årene. Og nå Proust.
Å lese På sporet av den tapte tid er som å begi seg inn i en egen verden. Som alltid prøver jeg å skaffe meg litt sekundærlitteratur og bakgrunnskunnskap, ikke fordi jeg tror et litterært verk er en gåte som skal løses, men for å øke leseopplevelsen. Jeg har vært på jakt etter den norske Proust-oversetteren Anne-Lisa Amadous essaysamling Omkring Marcel Proust, foreløpig uten å finne den. Denne jakten resulterte i et annet funn nylig, i Hegdehaugen antikvariat, nemlig essaysamlingen Å leve med Proust og andre essays, redigert av Gordon Hølmebakk og utgitt som Gyldendals julehilsen til venner og forbindelser i 1992, året da På sporet av den tapte tid forelå i fullført norsk oversettelse (på Gyldendal). Dessuten har jeg Olof Lagerkrantz' bok om å lese Proust, og nylig anskaffet jeg også Karin Gundersens reviderte oversettelse av verkets første bind. Apropos denne så hadde hun en stor artikkel i siste nummer av Klassekampens bokmagasin, hvor det også var mer stoff om Proust. Snakk om timing!
Det gjelder å ikke gå seg vill i Proust-litteraturen - den er mildt sagt omfattende. HER er et utmerket blogginnlegg om en annen bokbloggers Proust-prosjekt, blant annet med en god litteraturoversikt.
5 kommentarer:
Har faktisk tenkt å prøve meg på Proust sjøl, og da Klassekampen skrev om han sist lørdag fikk jeg en fin påminning. Men med så lang leseliste som jeg har, blir det ikke før utpå høsten. Tror det passer bedre da, av mange ulike grunner. Vet ikke om jeg vil gå så vitenskapelig til verks som du, men nå er tanken på å lese noe av han oppdatert.
Jeg ble veldig fascinert av forholdet mellom Swann og Odette. Den blinde kjærligheten, sjalusien og så ... totalt uinteressert, ferdig. Jeg har lest Proust omigjen nå og syntes ikke Odette virket like smart nå som hun gjorde den gangen. Hun er nok snarere en viktig brikke i utviklingen av Swann som person, og ikke nødvendigvis utviklingen av Swann som mann.
Dette er noko eg vil gjere sjølv ein dag! Men det blir nok ei stund til. Litt synd at han ikkje er på pensum i litteraturvitskap, for eg trur nesten ikkje eg kan kalle meg litteraturstudent før eg har lese han. No fekk eg i alle fall endå meir lyst til å byrje.
Tror jeg kommer til å publisere noe relevant på bloggen til Cyno Grassator. Snart.
Det gleder jeg meg til.
Legg inn en kommentar