Uryddig

En ung japansk "rydde- og organiseringskonsulent", Marie Kondo, har skrevet boka Magisk opprydding - om å rydde. Den er blitt en kjempesuksess verden over og har også kommet på norsk. I helgens nummer av Bokmagasinet i Klassekampen fikk den en helside. Anmelderen omtaler den noe i overkant ironisk etter min mening. Riktignok har jeg ikke lest boka, men jeg har stor sans for ryddighet og orden, så jeg ser ikke noe behov for å lese den heller. Jeg rydder stadig vekk, ja, jeg føler rett og slett en slags nytelse ved å ha det ryddig og ordentlig. Og det må jeg ha hvis jeg skal få jobbet effektivt. Som kreativt menneske har jeg overhodet ikke noe til overs for det romantiske begrepet "kreativt rot". Som om rot skal være et tegn på kreativitet, liksom.
Men - til bøker har den unge damen det jeg vil kalle et uryddig forhold. Jeg siterer fra Eivind Myklebusts anmeldelse:

Til slutt er det verd å nemne den barbariske måten boka behandlar bøker på. Er du usikker på om ei bok gir glede, skal du rive ut sidene du er sikker på at du elskar, og kaste resten. Prøv det med "Krig og Fred". Når du ryddar, skal du dessuten passe deg for å lese, åtvarar Kondo: "Lesing rokker ved dømmekraften din." 

Det er noe uklart for meg om hun mener at man ikke skal la seg distrahere av lesing mens man rydder, eller om hun mener at lesing generelt rokker ved dømmekraften. Uansett er denne damen så langt fra en lesende bokelskers forhold til bøker som det er mulig å komme.
Men å ha det ryddig og ordentlig rundt seg, er en god ting. Orden i bøkene er også av det gode. Forleden dag skulle jeg kikke i Susan Sontags On Potography - jeg er sikker på at jeg har den - men har foreløpig ikke klart å finne den. Rot straffer seg!