NÅR KNAUSGÅRD UTTALER seg i avisen, lytter kulturfolket slik
de ville ha lyttet til sine fedres testamente. Det er som om han er en
lammestek, og så skal alle plutselig skjære seg en godbit fra spiddet. De får
vann i munnen og setter seg straks ned på stedet og biter i seg teksten med
ham. Det norske kulturlivet er Knausgårds fotnoter.
Til dette svarte poeten Helge Torvund:
Då høyrer eg ikkje til kulturfolket, i alle fall. Eg er litt
usikker om eg skal kjenna meg utstøytt eller nøgd. Eg hoppar over det, slik eg
gjer med sportsidene. Les i staden eit intervju med ein ukjent poet frå eit
anna kontinent, som aldri har publisert ei bok. Eller nokre publiserte brev
mellom to menneske som begge er gløymde av nesten alle.
Jeg er helt enig med Torvund. Jeg forstår ikke det voldsomme oppstyret rundt Knausgård, og jeg leser ham ikke (bortsett fra at jeg har lest debutboka hans; Ute av verden). Da han begynte med Min kamp, skjønte jeg straks hvilken litterær lemenvandring det kom til å bli, så jeg holdt meg unna fra første stund. Jeg har ikke rørt disse bøkene, ikke engang bladd i dem av nysgjerrighet. (Selv om jeg, sett utenfra, også lot meg imponere litt av prosjektet, slik jeg ga uttrykk for i et tidligere blogginnlegg.)
Men alt skal være så voldsomt med Knausgård. I siste nummer av Klassekampen får han bre seg over mange sider med en hjerneoperasjon han har vært med på. Nå mangler det bare at han skal gå over Nordpolen eller noe sånt.
2 kommentarer:
Jeg er en av de som har lest mye av Knausgård, og liker det jeg leser. Det er opp til hver enkelt å mene hva de vil, heldigvis. Samtidig som jeg er aktiv leser av det Knausgård publiserer, leser jeg også om og av massevis av andre forfattere og essayister, og har mine meninger om disse, både positive og negative. Det er vel sånn det bør være? Smak og behag .... God påske videre!
Takk for kommentar. Litteraturen er mangfoldig, menneskene er forskjellige. Sånn er det, og det er helt greit. God påske til deg også!
Legg inn en kommentar