Poesi stammer fra det greske ordet poiein som betyr å skape. Når man reflekterer over et dikt, skaper det forbindelser med det som befinner seg under overflaten av teksten. Teksten gir et innblikk i tankene og følelsene til andre, og tilbyr slik en forståelse av kulturer og tenkemåter vi i utgangspunktet er fremmede for.
Man ender derfor opp med en belønning i form av ny innsikt og mulighet til å kunne gjøre kloke beslutninger. Eneste kriteriet er at man leser sakte, og helst noterer ned tankene som måtte oppstå i etterkant."
Litteraturviteren Kenneth Bareksten i Klassekampen fredag 15. juli 2016.
Det som sies her, kan vel sies om all litteratur? Jeg må innrømme at jeg har det litt vanskelig med poesi (interessant at litteraturviteren bruker betegnelsen poesi og ikke lyrikk). "Til tider uforståelig" - ja, jeg må innrømme at jeg ikke skjønner bæret av f.eks. en lyriker som Ann Jäderlund, som enkelte norske forfattere skryter veldig av. På den annen side har enkelte lyrikere betydd mye for meg i perioder av livet, som Tor Jonsson, Arnulf Øverland og Nordahl Grieg i ungdommen. I dag leser jeg nesten ikke lyrikk, men tenker stadig at jeg burde gjøre det, så kanskje ...)
2 kommentarer:
Ja, jeg leser dikt. Men som med romaner faller noe i smak, annet slett ikke.
For meg er det musikalske ved dikt viktig.
Eg les dikt, men terskelen er så mykje høgare enn romanar. Eg trur det er litt fordi det er lettare å finna "lavterskelromanar" enn "lavterskel-lyrikk"- i alle fall som eg er interessert i å bruka tida mi på. Eg har litt andre krav til lyrikk enn til romanar, og rein underhaldning er vanskelegare å finna i lyrikk for min del.
Legg inn en kommentar