Er du her ennå? er en fascinerende og urovekkende novellesamling.
Det handler om flammende følelser som holdes tilbake, om fordømmelse, forulemping og bedrag. Salter har virkelig spisset blyanten og berører det store spørsmålet om hvorfor det ofte er slik at vi behandler de vi er aller mest glad i og avhengig av, på måter som i hvert fall leseren av disse novellene vil tenke nøye over - og kanskje bli streifet av en dose skam.
«Livet er et følelsesmessig kaos og ingen portretterer dette kaoset bedre enn James Salter ... Det er vanskelig å velge seg en favorittnovelle i dette kaoset.» --The New York Times Book Review
«Glitrende skrivekunst av en betydningsfull forfatter ... Alle novellene i denne samlingen byr på James Salters utsøkte prosa, talentet han har for elegante skift mellom hvem som betrakter og ytrer og hvordan han, med kun en liten detalj, er i stand til å karakterisere den det gjelder.» -- The Washington Post Book World
James Salter var et ukjent navn for meg, men det viser seg at han også har to romaner som er oversatt til norsk, Alt som er og Lysår. Og nå ble jeg selvfølgelig nysgjerrig på dem.
Jeg er generelt ikke særlig glad i amerikansk litteratur (eller amerikansk kultur overhodet). Amerikanske romaner og filmer omgis av et enormt PR-apparat som får alt til å se viktig ut, men det etter min mening bare er oppblåst og brautende. John Irving er et eksempel på det.
Men amerikansk litteratur har en novelletradisjon som jeg synes er fin. Jeg har f.eks. Raymond Carver og Grace Paley i hylla. Novelleforfatterne er mer lavmælte av seg. Noveller er i det hele tatt en fin litterær form.
James Salter var som sagt et ukjent navn for meg. Da han døde i 2015, omtalte Esquire ham som "the greatest writer you've never read". Med andre ord en forfatter som rangeres høyt litterært sett, men som ikke har fått det store offentlige gjennombrudd. Er det ikke "en forfatternes forfatter" man kaller dem? Det er også noe jeg har sans for.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar