Smussomslaget skal gi et inntrykk av boka, være en forsmak på innholdet, en aperitif som skal angi stemningen. Selve permen forteller jo ingenting. For meg er smussomslaget rett og slett en del av boka. Her er omslaget til Simone de Beauvoirs posthumt utgitte bok "De uadskillelige", som kom på norsk i år. Jeg har også et innlegg om den litt nedenfor, i forbindelse med at jeg bidro en smule til oversettelsen.
Når vi ser en interessant bok i bokhandelen, en innbundet sådan, er det smussomslaget som fanger oppmerksomheten. Først forsiden, selvsagt, men så snur vi boka og leser baksideteksten. Den er leserens første møte med innholdet i boka. Baksideteksten enten øker eller minsker lysten til å kjøpe boka. Helst det første, selvsagt, sett med forlagets øyne, men å skrive en god baksidetekst er en kunst. Å lage et godt omslag er like selvsagt også en kunst. Omslaget på "De uadskillelige" er laget av Johanne Hjorthol, en meget dyktig designer som jobber mye med bøker. Hvem som ha laget omslaget står som regel oppgitt på den såkalte kolofonsiden helt fremst, der det står en rekke tekniske faktaopplysninger som originaltittel (hvis det er en oversatt bok), copyright, hvor den er trykket, ISBN-nummer etc.
Forsiden på dette omslaget viser enkel fotomontasje bestående av utsnitt av to svarthvite kvinneportretter som angir tonen i boka, både handling og tidsepoke. Når vi leser baksideteksten, får vi vite følgende (utdrag): De uadskillelige handler om den seksuelle og intellektuelle oppvåkningen til to "veloppdragne" og opprørske unge jenter i et miljø som forsøker å hindre dem i å bli frie og tenkende kvinner og vil lukke dem inne i rollen som hustru og mor. Teksten skildrer erfaringene som ligger til grunn for den feministiske filosofens opprør og verk [dvs. forfatteren, Simone de Beauvoir] - hennes dramatiske frigjøring og det fundamentale motsetningsforholdet mellom de intellektuelle og de konforme, senere grunnlaget for En ung pikes erindringer.
Miljøet er et velstående, konservativt fransk borgerskap, og tiden er 1920-årene. Jeg leser denne boka nå, det er en likefrem og enkel men samtidig gripende og fengslende beretning. Kan absolutt anbefales.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar