Om Beckett

 

Jeg leser atså Deirdre Bairs biografi om Samuel Beckett. Boka er så fengslende at jeg knapt klarer å legge den fra meg. Den gjør meg kjent med både personen og forfatteren Beckett og viser ikke minst den nære forbindelsen mellom liv og verk.

En venn gjorde meg oppmerksom på en annen Beckett-biografi, Anthony Cronins “Samuel Beckett: The Last Modernist”, 1999. Det fikk meg til å sjekke litt, blant annet ved hjelp av DENNE siden: The best Samuel Beckett books, dvs bøker både om og av ham. Der dukket en tredje biografi opp, James Knowlsons “Damned to Fame: Life of Samuel Beckett”. 1997. Til forskjell fra Bair og Cronin er dette, så vidt jeg har forstått, den autoriserte biografien. Knowlson var en personlig venn av Beckett. Cronin legger vekt på Becketts forhold til Irland, så vidt jeg har skjønt.

Om Bairs biografi fant jeg følgende kommentar, jeg tror det var på Amazon:

As one who is attempting to read almost all there is to read regarding Samuel Beckett, I have to rate Bair's attempt as weak at best. I can't even begin to explain how far off she is attempting to characterize Sam, as he was a true sympathetic, modest, and generous person. Her allegations of his romantic encounters with actress Billie Whitelaw are completely unfounded, as Billie has explained countless times in interviews and her "chatterbox" sessions.

It is also important to understand that Deirdre Bair was a PhD STUDENT when she was working on this book, and that Sam said he would neither "help nor hinder her," meaning it was not authorized. If you looking for a solid academic study of the life of Samuel Beckett, I suggest you turn to "Damned to Fame," a work by renown scholar and PERSONAL FRIEND of Sam, and the ONLY authorized biography of Beckett. This book provides a truthful and honest look at the wonderful person Sam was, and doesn't turn to unfounded selacious details for dramatic effect.

Lesningen av Bair har fått meg til å ta frem flere av Becketts bøker igjen (jeg har det meste som er kommet på norsk) og kommer til å lese dem på nytt, nå med mer bakgrunnskunnskap.

Da jeg tok fram Watt, opppdaget jeg at det lå et avisutklipp inni, det var Klaus Rifbjergs anmeldelse av Bairs biografi i Politiken søndag 17. september 1978, altså det året boka kom ut. Jeg pleide å kjøpe Søndags-Politiken i den tiden, den fantes i alle Narvesen-kiosker da. Rifbjerg skriver at «Biografien om Samuel Beckett vrimler med anekdoter – komiske, rørende, oplysende og bevægende – men man kan ikke komme uden om, at det er ’Billed-Bladet’ ganget med ‘Se & Hør* for litterære ådselgravere, det her er tale om. Og endnu er der jo ikke engang et lig!» (Beckett døde i 1989.)

Men jeg liker denne biografien, den er underholdende, ja vel, men jeg er ingen "litterær ådselgraver" - for meg byr denne biografien på et første opplysende og spennende innblikk i et forfatterskap som alltid har interessert meg, men som jeg først nå er på vei til å bli ordentlig kjent med.