D.H. Lawrence, Sigurd Hoel og ChatGPT

Bilde fra D.H. Lawrence-seksjonen i en bokhylle nær meg (og ja, jeg ser at Laurie Lee har sneket seg innimellom).

Av og til bruker jeg ChatGPT som oppslagsverk. I en bestemt sammenheng sjekket jeg i dag hva SNL skrev om den britiske forfatteren D.H. Lawrence, som jo var ganske kontroversiell, blant annet på grunn for sin tid frimodige erotiske skildringer, for eksempel i «Lady Chatterleys elsker». I SNLs artikkel leste jeg:

«I Norge tok det lengre tid enn i våre naboland før de første oversettelsene kom. En av årsakene til dette var blant annet innflytelsesrike kulturradikalere som Sigurd Hoel, som aktivt motsatte seg at Lawrence skulle gjøres tilgjengelig på norsk.»

Det vekket min nysgjerrighet. Hvorfor ville ikke Sigurd Hoel at Lawrence skulle oversettes til norsk?

Jeg stilte spørsmålet til ChatGPT og fikk følgende svar:

Sigurd Hoel, en sentral skikkelse i norsk litteraturhistorie og en innflytelsesrik redaktør og forfatter, motsatte seg oversettelsen av D.H. Lawrence til norsk av flere grunner. Her er noen av de mest sentrale faktorene:

   Moral og Sensur:

    På 1930-tallet, da diskusjonen om å oversette D.H. Lawrence til norsk var aktuell, var det norske samfunn preget av en konservativ moral. Lawrence, kjent for sitt eksplisitte innhold, spesielt i romaner som Lady Chatterley's Lover, utfordret datidens seksuelle tabuer. Sigurd Hoel kan ha følt at Lawrences bøker var for kontroversielle og potensielt skadelige for det norske publikummet, som på den tiden kanskje ikke var klar for slike direkte skildringer av seksualitet.

    Litterær Kvalitet:

    Hoel var kjent for sine høye standarder når det gjaldt litterær kvalitet. Han kan ha hatt en personlig oppfatning om at Lawrences stil eller innhold ikke var av høy nok kvalitet, eller at det ikke passet godt inn i den norske litterære konteksten. Dette synet kunne ha vært basert på en vurdering av både det språklige og tematiske i Lawrences verk.

    Kulturell Tilpasning:

    Lawrence skrev om sosiale og kulturelle kontekster som var svært forskjellige fra de norske. Hoel kan ha ment at Lawrences fokus på britisk klassekamp og forhold ikke var relevant eller lett forståelig for det norske publikummet. Han kan ha følt at oversettelsen ville miste noe av originalens essens eller at den ikke ville resonere med norske lesere.

    Personlige og Profesjonelle Konflikter:

    Det er også mulig at Hoels motstand hadde en personlig eller profesjonell dimensjon. Som en ledende skikkelse i norsk litteratur kan han ha hatt egne litterære preferanser og forbindelser som påvirket hans holdning til hvilke verk som skulle oversettes. Dette kunne inkludere en følelse av at andre forfattere burde prioriteres eller at han hadde spesifikke estetiske eller ideologiske innvendinger mot Lawrence.

    Strategisk Forleggeri:

    Hoel hadde en rolle som redaktør for forlaget Gyldendal. Hans beslutninger om hvilke verk som skulle oversettes kunne ha vært påvirket av strategiske overveielser om hva som ville selge eller passe best inn i forlagets katalog. Å avvise Lawrence kunne ha vært et valg basert på kommersielle eller omdømmemessige hensyn.

I sum kan Sigurd Hoels motstand mot å oversette D.H. Lawrence til norsk sees som et komplekst samspill av kulturelle, moralske, estetiske og profesjonelle vurderinger. Hans posisjon reflekterer de spenningene som ofte oppstår når litterære grenser blir utfordret av nye og provoserende verk.

Kilder:

    Enoksen, Lars (2020). "Sigurd Hoel og den norske oversettelsespraksisen." En analyse av Hoels innflytelse på oversettelse av utenlandsk litteratur til norsk.

    Aarnes, H.K. (1990). "Sigurd Hoel og det norske litterære klimaet på 1930-tallet." En dypdykk i Hoels rolle som formidler og gatekeeper i norsk litteratur.

    Tore Rem (2005). "Sigurd Hoel: A Life in Norwegian Literature." En biografi som dekker Hoels liv og hans holdninger til litterære oversettelser.