Emma Watson med feministisk bokklubb på Twitter

Les mer HER.

Svar på kviss

 
Sitat A er fra romanen Snø av Orhan Pamuk, som må være en av de mest snø-beskrivende bøkene i litteraturen, og morsomt nok er det fortrinnsvis urbane snølandskap som skildres. Norsk oversettelse: Ayfer Erbaydar og Alf Storrud.

Sitat B er fra Nils Kjærs epistel "Vinterland".

Sånn var det med den saken. Flere snøskildringer i litteraturen kommer jeg ikke på akkurat nå, eller jo, i Familien på Gilje er det vel noe. Tips mottas.

Det snør

Eget foto.

En bitte liten uhøytidlig kviss i anledning snøværet. Hvem har skrevet dette?

A
«I motsetning til gatene i en fraflyttet by, virket imidlertid ikke disse tomme gatene skremmende. I det oransje, blasse lyset fra gatelyktene og de gjenfrosne utstillingsvinduene stirret Ka fortryllet på de snødekte grenene til oleaster- og platantrærne, og det vakre gjenskinnet i isen som hang ned langs siden av lyktestolpene. Snøen dalte ned i en forheksende, nærmest høytidelig stillhet, og bortsett fra sine egne, nesten lydløse skritt og raske åndedrag, kunne han ikke høre noen ting. Ikke en eneste hund bjeffet. Det var som å ha nådd verdens ende, som om alt han kunne se, ja, hele skaperverket, lå der trollbundet av snøen som dalte ned.»

B
«Ti allerede nu det lider med januar og sne har afløst sne i flere lag, og vinteren er ved velmagt og har sol og vind paa sin side, er det forbi med dens stemningsmagt. Den frembringer ikke god natur længer. Den ciselerer ikke, tegner ikke ... den maler ivei grovt impressionistisk og modellerer plumpe snetrold. Skal dette være en unggran eller en myretue? Gjenstanden er ubestemmelig. Her har været anvendt for meget sne. Det er publikumsnatur. Natur for skiløbere. Og hvor man gaar: den samme overlæsselse, den samme ensidighed, de samme runde hætter over tingene, den samme selvtilfredse udholdenhed i gjentagelse. Linjebrydningen, farvekrydsningen, de tusen luner af de levende, individualiseringen, den strømmende mangfoldighed af overraskelser ... alt er skrumpet bort under summarisk afrunding og udjævning, under hvid vat eller forenklet i braa, intetsigende kontraster ...» 

The Sexiness of Bookish People

Store bøker

Du vet - de bøkene som er for store til å stå på høykant i bokhylla. Veldig irriterende.

Krig og fred

En ny BBC-filmatisering av Krig og fred begynner på NRK1 kl 21.30 i kveld.  Seks timelange episoder. BBC borger for kvalitet, så dette kan være en fin måte å få med seg Tolstojs mektige drama på. Men ingenting kommer selvsagt opp mot å lese selve verket.

«Hun var etter datidens mote sterkt utringet både i brystet og i ryggen. Hennes byste som alltid hadde forekommet Pierre som meislet i marmor, var kommet så kloss inn på hans nærsynte øyne at han uten å ville det så hele skuldrenes og halsens blendende friske skjønnhet, og hans fremoverbøyde hode var ganske nær hennes lepper. Han kjente hennes legemes varme, duften av parfyme – og hørte hennes korsett knirke ved hver minste bevegelse. «Har De aldri før lagt merke til hvor deilig jeg er?» syntes hennes blikk å si. «Har De aldri før oppdaget at jeg er en kvinne? Ja, en kvinne som kan tilhøre enhver - og hvorfor ikke Dem like godt som en annen?» Og i samme øyeblikk visste Pierre at Hélène ville bli hans hustru – visste det like sikkert som om han skulle stå med henne for alteret.»
(Oversatt av Erik Krag) 

 "Russlands store virkelighetsskildrer og drømmer har ikke bare som andre diktere gjengitt et kulturtrinn og det såkalte gode selskaps liv i og utenfor Russlands hovedsteder, men han har i sitt største verk Krig og fred malt en tidsalder, en hær, et folk og en historisk avgjørelse av første rang."
Georg Brandes

"Krig og fred har makt og bredde som et veldig epos, hvor både smått og stort har fått rom, det heroiske og det idylliske, all livsens mangfoldighet, anskuet og skildret av en mester som både eier innfølingsevnen, friske sanser og vid menneskekunnskap."
Francis Bull

"Jeg kjenner ingen roman som byr på en slik overflod av spenning, menneskekunnnskap, medfølelse og visdom."
Olof Lagercrantz

The book tease

Fra TV-serien Gilmore Girls.

Et nytt leseår

Gammel amerikansk bibliotek-plakat, fra en serie på tolv, en for hver måned i året. Jeg har faksimiler av fire av disse, alle innrammet og hengende på kontoret mitt.

Tidligere hadde jeg alltid en leseplan, det vil si en liste med bøker jeg ville lese. Det har jeg ikke hatt på en stund, men jeg har fulgt noen hovedlinjer, som Rune Christiansen (min norske yndlingsforfatter), moderne fransk litteratur, og klassikere. Slik det fremgår av leselisten for 2015 (venstre marg).
Akkurat nå leser jeg Olav Duuns Juvikfolke, den faller vel inn under klassikerbegrepet. Omfanget gjør den til det jeg kaller et "leseprosjekt", det vil si at det går over flere måneder. (Hvis noen hadde sagt at jeg skulle lese innpå tusen sider på alderdommelig trønderdialekt, ville jeg ledd. Men nå er det altså det jeg gjør, og det er fengende lesing. Jeg skjønner ikke alle ordene, men det går bra likevel. I utgaven jeg leser, er riktig nok noen ord forklart, men altfor få, og etter en logikk jeg ikke skjønner. Hvorfor i all verden er det ikke en grundig ordliste bak i boka? Men av en eller annen grunn går det som sagt bra likevel.
Lesingen av Juvikfolke vil strekke seg et godt stykke inn i 2016, og jeg må ha noe ved siden av. Det blir i første omgang Den store Gatsby av F. Scott Fitzgerald. Grunnen er at en god venninne av meg leser den og gjerne ville diskutere den. Og den er jo en moderne klassiker. Jeg tror jeg har lest den før en gang, men det er så mange år siden at jeg husker lite.
I år har jeg også tenkt å lese litt mer ny norsk litteratur enn i fjor. I dag var jeg på biblioteket og plukket med meg Linnea Myhre: Kjære, Victoria Durnak: Torget og Roskva Koritzinsky: Flammen og mørket. Utvalget er mer eller mindre påvirket av noen anbefalinger jeg leste i en avis.
Victoria Durnak hadde jeg aldri hørt om før, men leste at hun var tildelt Skien kommunes kunstnerstipend for 2016, noe som innebærer at hun kommer til å bo i Skien, i et av Ibsens barndomshjem. Altså i mitt nærområde. Og siden Durnak også er billedkunstner, kommer jeg kanskje til å treffe henne, siden jeg jo også er billedkunstner. Og da kan det være greit å ha lest boken hennes, tenker jeg.
I dag falt et nytt leseprosjekt meg inn - nemlig å lese Bibelen. Den burde jeg jo for lengst ha lest, som et troende menneske, men jeg må innrømme at jeg aldri har gjort det. Jeg tror jeg har prøvd i hvert fall en gang før, kanskje flere, uten å komme særlig langt. Men det hadde jo vært moro å klare det, og interessant, på flere plan, bl.a. med tanke på de mange referansene til Bibelen i kunst og litteratur. Vi får se.
Utover dette kommer jeg som vanlig til å være åpen for bøker som "kommer til meg". - som et utslag av det fenomenet som kalles synkronitet, eller som et resultat av underbevisste prosesser jeg selv ikke er klar over, det vet jeg ikke. Men jeg har altså mange ganger opplevd at bøker har kommet til meg nærmest som om de har en egen vilje, og forlangt å bli lest.
Det som uansett er sikkert, er at det er altfor mange bøker i verden til at vi kan rekke å lese dem. For godt hundre år siden kunne et dannet menneske ha ganske god oversikt over det litterære feltet og overkomme å lese det mest av betydning. Det er en umulighet i dag. Å lese er derfor å velge. Det gir to muligheter, enten å glede seg over mangfoldet og alle valgmulighetene man har, eller fortvile over at får lest bare en brøkdel av det som finnes. Jeg velger den første, den positive, varianten.
Når man går ute i skog og mark en sommerdag og plukker en bukett blomster, gleder man seg vel over mangfoldet, uten å føle sorg over at man bare kan plukke noen få. Hovedsaken er jo å få en fin bukett. På samme måte tenker jeg at man mer eller mindre bevisst plukker seg en bukett lesegleder.

Olavs ord for dagen

Sitatet er hentet fra Facebook-siden til Olav Duun nettstad.

Godt nytt år!

 

Jeg ønsker alle lesere et godt nytt år og håper at 2016 vil bringe mange lesegleder. Jeg er av dem som synes nyttår er en god anledning til en ny start på mange måter, ikke bare når det gjelder lesing, men også i den imaginære boken vi kaller livet. Som man må velge i litteraturen fordi man vet at man ikke kan få med seg alt, må man også velge i livet av samme grunn. Og da gjelder det å være fornøyd med de valgene man tok når man en gang skal se seg tilbake.

Eh ... bøker

Det er ikke meningen å starte en ny debatt om e-bøker kontra papirbøker. Jeg kjenner alle argumentene FOR e-bøker, men selv holder jeg meg utelukkende til papir. Jeg har fortsatt ikke lest en bok på skjerm, og jeg ser heller ikke for meg at jeg kommer til å gjøre det. Alle vitenskapelige undersøkelser jeg har lest om, går i favør av papirboken. Vi oppfatter mer, opplever mer, lærer mer, når vi leser på papir.
E-bøker har da heller ikke slått særlig an. Bare en bok er en bok.