Love is a fool star

Det er for lite dikt i denne bloggen. Det skal jeg rette på i 2007. Jeg begynner med en gang, med et dikt av Carl Sandburg, en av de fineste poetene jeg vet om, meget anbefalelsesverdig særlig når man lider av ulykkelig kjærlighet, som dette diktet fra samlingen Honey and Salt, en liten paperback jeg kjøpte i 1975, da jeg virkelig led av ulykkelig kjærlighet, som jeg neppe hadde overlevd uten Carl Sandburg og Miles Davis (slik føltes det), og som jeg tenker tilbake på nå, en sen kveld mange år senere, over et glass rødvin, og registrerer, ikke uten en viss tilfredshet, at mens den ulykkelige kjærligheten for lengst har fortapt seg i historiens mørke, sitter leseopplevelsen fortsatt like sterkt i. Og det er dét det handler om her, ikke sant - leseopplevelser (tydeligvis også om innskutte bisetninger, men det var en digresjon).


OFFERING AND REBUFF

I could love you
as dry roots love rain.
I could hold you
as branches in the wind
brandish petals.
Forgive me for speaking so soon.

Let your heart look
on white sea spray
and be lonely.

Love is a fool star.

You and a ring of stars
may mention my name
and then forget me.

Love is a fool star.

Om Carl Sandburg kan du lese her.