Dagens navn: Henrik Ibsen

Den kjente skiensmannen Henrik Ibsen,
her portrettert av porsgrunnskunstneren Nina Resch.

Kommer jeg utenom? Kan jeg bare late som ingenting? Nei. Ibsen ble født i dag. I Skien. Eller i «nordbygda», som vi kan finne på å si her i Porsgrunn, når vi skal være morsomme. Porsgrunn og Skien er et av disse byparene i Norge som på grunn av sin nære geografiske beliggenhet (én mil fra sentrum til sentrum) er dømt til et liv i evig konflikt og konkurranse. Men det er for så vidt ikke poenget. Det er et ubestridelig faktum at Skien er og blir fødebyen til en av verdens største dramatikere. Men hva har det gjort Skien til? Ingenting. Byen er en soleklar favoritt til tittelen «Norges kjedeligste by», blant annet er den blottet for ethvert tilløp til urbant kaféliv. Tross enkelte krampaktige forsøk fra byens side, som å kalle kulturhuset for Ibsenhuset og teateret for Teater Ibsen, har Ibsen absolutt ikke kunnet redde den. Naturlig nok, etter som han selv må ha hatet sin fødeby. Han flyttet i hvert fall hjemmefra som femten-sekstenåring og vendte visstnok tilbake bare én gang i hele resten av sitt liv, og da bare på en liten snartur. Det sier jo sitt.
Skien er definitivt ikke Norges svar på Stratford-on-Avon. For sikkerhets skyld har Skien kommune nettopp sagt nei til enda en statue av Ibsen, også den en såkalt «frakkemann», dvs. helfigur med frakk. De har nemlig en lignende statue fra før, som står i en park midt i byen. Den gamle statuen er utformet slik at når man ser den fra den ene siden, ser det ut som om Ibsen står med tissen ute. I virkeligheten er det hånden hans, men som sagt - fra en viss vinkel ser hånden ut som noe helt annet. Morsomt, ikke sant? Det har i hvert fall skolebarn i Skien syntes i generasjoner. Tipper at Vigdis Hjorth også har vært og sett den, hun har jo funnet seg en bilselger fra Skien, og har med «Hjulskift» gjort sitt til for å gjøre Telemarks hovedstad mer synlig i norsk litteratur.
Ellers må jeg si det om Ibsen at jeg aldri har fått taket på ham. For det første er jeg ingen teatergjenger, og dramatikk er jo ikke det man helst setter seg ned og leser. Jeg føler at alt som har med Ibsen å gjøre blir så forpliktende og intellektuelt og støvtørt, noe man liksom må kunne og mene noe om som god nordmann. Men Ibsen har ikke noe poesi i seg, som Shakespeare, og han har ikke den samme galskapen i seg som Strindberg. Og hvor det ble av Nora, interesserer meg overhodet ikke. For å være helt ærlig forbinder jeg Nora mest med syltetøy. («Noras hjemmelagede bringebærsyltetøy» er faktisk innmari godt. Det minner meg på at jeg må få beskåret og bundet opp mine egne bringebær skikkelig i år. Ingenting er som egen avl, tross alt. Men ikke et ord om Ibsens røde ripsbusker og andre buskvekster i denne sammenheng.)
Nei, skal vi konkludere med at dette var et forfatterportrett som sporet litt av? Eller som kanskje aldri kom seg på sporet i det hele tatt? Sorry, Henrik. Men gratulerer med dagen, uansett.

Et tidligere innlegg i bloggen, om James Joyce og Skien (!) - og Henrik Ibsen - finner du her.
Hvis du vil gå mer seriøst til verks, ser den norske Wikipedia-artikkelen om Ibsen god ut. Den finner du her.