Noe av det spennende med Ulysses, er at alle kapitlene er så forskjellige. Det er som å vandre langs en buktende vei og aldri vite hva som åpenbarer seg bak neste sving. Jeg er nå i gang med kapittel 14. Et av de første avsnittene lyder slik:
«I alminnelighet blir den persons skarpsindighet ansett som meget ringe hva angår de saker som anses som de mest fordelaktige av dødelig utstyrt med klokskap og som iakttas å være uvitende om hva som de i doktrinen mest kyndige er forvisset av fornuften hos dem i anledning av begavelsens utsmykning som fortjener aktelse som stadig fastholder og bekrefter at andre omstendigheter er likeverdige uten noen ytre glans er velstanden mer virkningsfullt dokumentert enn det omfang av hvor langt dens omsorg for avkommet er utviklet og som hvis den mangler det vil bety en dødssynd men som hvis den lykkeligvis forefinnes vil utgjøre et sikkert tegn på den altskapende naturens uforgjengelige velsignelse. For hvem er det vel ikke som har fattet bare noe av betydningen og som er seg bevisst at den utvendige glansen bare kan være overflaten av en nedadgående avgrunnsdyp virkelighet eller skulle noen på den annen side være så ukyndig at han ikke innser det at ingen av naturens velgjerninger kan stå imot formeringens rikdom og at det derfor er en plikt for enhver anstendig borger å bli en formaner og tilskynder for sine medmennesker og å nære den største bekymring for at det som i fortiden på en utmerket måte er påbegynt av nasjonen i fremtiden ikke skal fyllbyrdes på den samme utmerkede måten hvis en utilbørlig sedvane etterhånden skulle få omdannet de ærerike av forfedrene overleverte skikker til noe så uendelig lavt at det virker dristig inntil det ufattelige men som ville våge å stå frem og hevde at ingen større skjensel kan tenkes enn å overlate til glemselen de evangeliske bud og samtidig et løfte som uigjenkallelig med sin spådom om overflod eller sin trussel om fattigdom påla alle dødelige den uopphørlige forplantningens skapende funksjon?»
Kapitlet foregår på en fødeklinikk, hvor Bloom og flere andre menn sitter og prater sammen (og stadig blir hysjet på av en av pleierskene). Jeg vet ingenting om dette kapitlet - foreløpig, bortsett fra at i det gjengitte avsnittet over er det nok abortmotstanderen Joyce som taler.
Jeg har vært innstilt på å lese Ulysses uten bakgrunnskunnskaper, men som det har vist seg, skjeler jeg likevel litt til litteraturen underveis, dvs. først og fremst Lagerkrantz’ bok om Ulysses, og litt Bjørn Tysdahls Joyce-biografi. Fordi jeg har oppdaget at en viss ballast av kunnskap gjør leseopplevelsen større. I dag har jeg rett og slett bestilt en bok fra amazon.co.uk som gir en detaljert, kronologisk forklaring på alt i Ulysses, slik at jeg har et sted å slå opp når det er noe jeg lurer på. Det måtte bare til.
«I alminnelighet blir den persons skarpsindighet ansett som meget ringe hva angår de saker som anses som de mest fordelaktige av dødelig utstyrt med klokskap og som iakttas å være uvitende om hva som de i doktrinen mest kyndige er forvisset av fornuften hos dem i anledning av begavelsens utsmykning som fortjener aktelse som stadig fastholder og bekrefter at andre omstendigheter er likeverdige uten noen ytre glans er velstanden mer virkningsfullt dokumentert enn det omfang av hvor langt dens omsorg for avkommet er utviklet og som hvis den mangler det vil bety en dødssynd men som hvis den lykkeligvis forefinnes vil utgjøre et sikkert tegn på den altskapende naturens uforgjengelige velsignelse. For hvem er det vel ikke som har fattet bare noe av betydningen og som er seg bevisst at den utvendige glansen bare kan være overflaten av en nedadgående avgrunnsdyp virkelighet eller skulle noen på den annen side være så ukyndig at han ikke innser det at ingen av naturens velgjerninger kan stå imot formeringens rikdom og at det derfor er en plikt for enhver anstendig borger å bli en formaner og tilskynder for sine medmennesker og å nære den største bekymring for at det som i fortiden på en utmerket måte er påbegynt av nasjonen i fremtiden ikke skal fyllbyrdes på den samme utmerkede måten hvis en utilbørlig sedvane etterhånden skulle få omdannet de ærerike av forfedrene overleverte skikker til noe så uendelig lavt at det virker dristig inntil det ufattelige men som ville våge å stå frem og hevde at ingen større skjensel kan tenkes enn å overlate til glemselen de evangeliske bud og samtidig et løfte som uigjenkallelig med sin spådom om overflod eller sin trussel om fattigdom påla alle dødelige den uopphørlige forplantningens skapende funksjon?»
Kapitlet foregår på en fødeklinikk, hvor Bloom og flere andre menn sitter og prater sammen (og stadig blir hysjet på av en av pleierskene). Jeg vet ingenting om dette kapitlet - foreløpig, bortsett fra at i det gjengitte avsnittet over er det nok abortmotstanderen Joyce som taler.
Jeg har vært innstilt på å lese Ulysses uten bakgrunnskunnskaper, men som det har vist seg, skjeler jeg likevel litt til litteraturen underveis, dvs. først og fremst Lagerkrantz’ bok om Ulysses, og litt Bjørn Tysdahls Joyce-biografi. Fordi jeg har oppdaget at en viss ballast av kunnskap gjør leseopplevelsen større. I dag har jeg rett og slett bestilt en bok fra amazon.co.uk som gir en detaljert, kronologisk forklaring på alt i Ulysses, slik at jeg har et sted å slå opp når det er noe jeg lurer på. Det måtte bare til.
1 kommentar:
Bøker om bøker er tingen! Forklaringer like så. Noen ganger er det veldig givende å få "forklart" verket. Jeg skal følge spent med videre i din lesing av Ulysses!
Legg inn en kommentar