Om Portrett av kunstneren som ung mann og Ulysses.

I en kommentar her på bloggen ble det nevnt at Joyces siste store verk, Finnegans Wake, ikke er oversatt til norsk, og jeg sa at det kanskje er fordi det er uoversettelig, men at det sikkert var blitt sagt om Ulysses også. Og ganske riktig, i forordet til Portrett av kunstneren som ung mann sier oversetteren av denne, Niels Chr. Brøgger, at «av Joyces fire storverker er to uoversettelige, Ulysses og Finnegans Wake. Deres kaotisk-vulkanske stilform er ugjengivelig, ikke minst fordi Joyce ofte lager nye ord og setningsbilder som det ikke er gitt noen helt å tolke. Portrett av kunstneren og Dubliners er derimot gjengivelige verker. Når det første av dem er valt her, kommer det av at det hist og her rommer prøver på «Stream of consciousness», samtidig som det gir rike glimt til forståelse av den merkelige dikter og eksperimentator selv. Dubliners er det lettest tilgjengelig Joyce har skrevet, men novellesamlingen er tross alt samtidig den bok som vel er minst karakteristisk for ham.»
Dette skrev Brøgger i 1948, da Portrett av kunstneren som ung mann altså kom på norsk. Dublinere kom på norsk i 1974, og den «uoversettelige» Ulysses i norsk språkdrakt i 1993 (begge oversatt av Olav Angell). Norske forlag forhaster seg som kjent ikke ... og man skal være forsiktig med å karakterisere noe som uoversettelig.
Portrett av kunstneren som ung mann er nettopp det tittelen sier, en selvbiografisk roman. Hans alter ego heter Stephen Dedalus, som også representerer Joyce selv i Ulysses. Det har jeg ikke vært klar over før nå. Et annet interessant trekk ved Portrett av kunstneren som ung mann er at Joyce i denne foregriper en del scener i Ulysses, for eksempel scenen på stranden som jeg gjenga i innlegget 11. juli. I hvilken grad Portrett av kunstneren som ung mann er en forløper for Ulysses har jeg heller ikke vært klar over før nå.